CHARTERFERIE MED STORE C!

Jeg befinner meg i charterland. Sharm El Sheik er bygget for at norske, danske, svenske, ITALIENSKE og SPANJOLER skal faa spankulere rundt her. Og man ser tydelig hvem som er fra hvor.

Norske ektemenn har blitt dratt hit mot sin vilje, og gaar paa smaa gaaturer konstant. Huden er lyserosa og glissen fra solfaktor 50. Hovedgrunnen til at de er her, kona, har som oftest paa seg "spreke" farger paa florette stoffer.

Italienerne, uansett hvor mye de har aa drasse med seg av overflodig kilo, faar alltid plass i en speedo. Uansett. Du kan tro det er et syn for oyet.


Spanjolene trenger du igrunnen ikke aa se, det er bare aa bruke orene Vaar Herre har gitt deg. De har mye paa hjertet og et temperament som er sjarmerende hissig.

Danskene. De kan kose seg, de. Litt runde i kantene og i engelsken, og det gaar mye i haandbevegelser for aa faa frem at "jeg kenner jeg vil ha fanta nouh".

Svenskene er vel litt i samme gata som nordmennene, bare at klesskapet er betydelig mer oppdatert enn hva Dressmann i Norge hadde aa by paa for ti aar siden.

Men hva med to jenter fra Jolstrabakkane og Sinsen?

Noe som kjennetegner dem?

Hu ene, the one from Sinsen, er saa surrete at reisefolget av og til ikke vet hva som skal til for en endring. For naar du presterer aa legge igjen mobilen paa flyet, da er det noe galt tenker du? Ja, hadde det bare vaert saa enkelt. For vi hadde alle kommet oss av flyet, gjennom passkontrollen, vena paa bagasjen i forti ar og plassert oss i bussen utenfor. Med alle, da mener jeg alle. Paa charterferie gjelder regelen "en for alle, alle for en". Det som skjer er at mobilen er funnet (horte jeg et aldri saa lite halleluja?) og jeg kan komme og hente den. Eeeh. "Folkens, flyet var nesten 4 timer forsinket, jeg vet dere er driittrotte -men er det okaa at jeg stikker ut og henter den mobilen? Folka paa flyplassen her er saa treige, at det vil ta oppimot 20 minutter for vi kan dra herifra".

For aa si det saann, det har vaert

tider jeg har folt meg bedre enn da.

Hu andre, the one from Jolster, er over gjennomsnittet bekymra. For a l t mulig. Det beste var vel kanskje den gangen vi satt utenfor hotellet (klokka var 07.15 og The One From Sinsen folte hun var staatt opp fra de dode, saa trott var a) og Maria begynte forsiktig: -Det flyr ganske mange fly over her, altsaa. De flyr ganske lavt ogsaa. Jeg saa opp paa hu, og ventet spent paa fortsettelsen. -HVIS et av disse flyene skulle styrte, saa er det vel det beste om vi loper ned til stranda? Ja, for jeg mener at hvis hotellet brenner ned, saa er det vel best aa vaere et sted hvor vi kan kjole oss ned? Men hvis flyet styrter i vannet, da har vi jo et annet problem.

DER, naar klokka var 07.15 var jeg forundra over at slike

tankerekker i det hele tatt var tatt opp paa dagsplanen

naar vi skulle ut paa tidenes dag paa sjoen.

Men vi nyter sol og sommer. Noen (les: Daniel) er vel mer savnet enn noen andre paa denne KLODEN, men det skal nok gaa seg til. Kjaeresteri har man nok tid til naar man er tilbake hjemme. Hilsen de to jentene som har opplevd Kairo, skal paa Sinaifjellet og som ogsaa kan se frem til spa, baattur og mer soling.

Livet er tross alt godt!