mandag 1. februar 2010


Det er en mal jeg følger. Og jeg gjør det virkelig hver gang, etter sømmene og linjene. Jeg kan skrive under på at det skjer hver gang. jeg er på tur. Og denne turen er virkelig intet unntak.

Jeg lengter alltid hjem den første kvelden.

Og igår var det tid for en første kvelden. Jeg kunne faktiski kke skrive om det før nå. For jeg har ikke klart å være sarkastisk over until now. For. Jeg har nemlig vært innom alle følelsene de siste. døgnet. Hiv og hoy, folkens. Jeg kan skylde på for lite mat, lite drikke og lite ditt og datt. Men jeg har altså denne greia i meg. Når kvelden kommer, ja, da lengter jeg hjem, og er like klar over det hver gang og det er ikke noe å gjøre med det. Og at søvnbehovet var fint lite dekka, det gjør det jo ikke bedre.

Og som jeg grein. Haha. Sendte en tåredryppende sms hjem til Maria og Mamma og pappa (forresten, konge kommentar godtfolk! jeg lo godt. For idag har jeg en god dag, så jeg ler. Og det er KVELD! No need for worries) hvor jeg beskrev at jeg omtrent var døende og lengta hjem og at jeg VAR så glad i de! (mamma har sagt en gang: Jeg er aldri så sikker i min tro på at du er glad i meg, som når du lengter hjem). Og når mamma og pappa sendte en melding tilbake i en fleipete tone ("skal mamma komme ned?") så begynte jeg å grine, om mulig, enda mer. For en dramaqueen. En hel m å n e d. Vi skal være her helt til tjuesjuende februar. Tårene ble større og mer hjerteskjærende for hvert sekund som gikk.

Og det som er mest morsomt, er at jeg hadde en å så digg dag igår. Statuslinjene på facebook er sanne, virkelige og fra hjertet. Det er bare det at.. ja, denne første kvelden er aldri noe god. Stakkars hobbypsykolog Maja fikk seg en god runde med hobbyinnlagte Kari. Så Maja, dette her burde du kanskje fått vite før du leser det nå. Hehe.

men NÅ, nå har jeg det godt igjen. Dette har vært en virkelig god dag. Årsaken til det: Taxitur i byen, fått bestilt buss, videre til Arusha bada, solt oss, ikke blitt solbrent (DA snakker vi utrolige mirakel, da!) god mat, at vann er funnet opp, TeFTfolk som tar oss med på kjøpesenter og kino og internettparty rundt bordet nå. Det har virkelig vært en fin, fin dag. Faktisk så god at det er vondt å dra fra fine, fine Nairobi.

Over og ut!
Hilsen Maja, Kari og Knut
(du vet, for at det skal rime)

5 kommentarer:

Trine sa...

Stakkar deg - dere ;) jeg føler med deg for sånn er jeg òg! Godt det går fort over, og vips - så er ferien også over! Ikke glem det, da er det lettere å nyte øyeblikkene der du er. Jeg er nok ikke alene om å glede meg til dere er trygt tilbake i gamlelandet igjen ;) Se fremover nå og nyyyt dagene til fulle! Stor klem fra me ;)

Søstra sa...

Hehehe. Lillesøster, du er noe for deg selv! Jeg reagerer motsatt og lengter konstant UT. Skal vi plass?

Solveig sa...

haha, kjenner meg så utroooolig godt igjen! Første kvelden,når det går opp for en: shit hva har jeg gjort... da kommer tårene ;) Men så blir de neste dagene fine!! :D nyt eventyret ditt!

Cecilie sa...

Hei på dere jenter!

Godt å høre at dere er kommet trygt frem! :) Gleder meg til å følge dere fremover.

Hjemlengsel er fort å få når man har fått for lite søvn og mat og alt det der. Bra at hobbypsykolog-Maja fikk utredet og at dere har det bra igjen :)

I dag var det forresten -16 grader her, hvis dere lurte på det...

Kos dykk!

-Cecilie-

Karen Elis sa...

Tipper du kommer til å lengte tilbake når du er hjemme igjen! Nyt tiden der nede, Kari. Det er så kjedelig å ikke leve i nuet når du forstår at nuet er forbi. For et fantastisk land du har reist til. (Ja, jeg er litt misunnelig).

Må Gud velsigne deg, Kari. KOOS deg!