KOMMERU FOR SEINT PÅ JOBBEN?

Jeg også. Første dagen går greit. "hei, jeg er tre-fire minutter forsinket. Beklager!" -Men når du er på din femte dag med slike beskjeder, da har du lyst til å kverke Oslo Sporveier for at de valgte papir og papp som utgangspunkt når de skulle bygge busser og t-baner. Som alle veit, så kommer du ikke så langt med stein, saks og papir når det er trædvetusen minusgrader ute, og uansett hvor lang tid du måtte ha satt av til turen inn mot betongbyen, så er det aldri nok. Aldri. Selv om jeg forsøker å løpe opp bakken på Majorstuen T-banestopp

(morsomt syn, det der, kan jeg tenke meg. Ei over gjennomsnittet trøtt jente, stabber seg opp en slakk oppoverbakke, med linser så tørre som sandpapir -for hu sovna jo selvsagt inne på t-banen)

og hopper lett over snøfonder

(det er gøy, da later jeg som om jeg er en actionheltinne på vei for å redde verden)

og glatte ispartier

(hehe, og over de glatte ispartiene innser jeg at, neida, jeg er ikke actionheltinna riktig enda)

for å rekke 20-bussen, så nytter det ikke. Jeg er for seint ute. Og det er drittflaut hver gang. Man tror jo ikke på "bussen er forsinket" så mange ganger. Det har jaffal ikke jeg gjort hittil.

Men nå, nå er det andre boller.

Jeg skal tro på den unnskyldningen til jeg dævver. Når jeg en dag blir adm. leder på en skole (siden vi er inne på urealistiske drømmer) så skal jeg innføre myk-start-ordning. Når de ansatte kommer, møkkasure, fordi de har brukt over fire kvarter for mye på turen, da skal de få boller med sjokoladebiter oppi. Eventuelt en melkesjokolade med daim. Fordi det er den beste sjokoladen for tiden. Og fordi de heier på miljøet, og nekter kjøring. Tar heller bussen og t-banen selv om det tar en 350 minutter ekstra.

"Hei, jeg er tre-fire timer forsinket, men vi
kan feire det med å spise boller til lunsj!"