fredag 29. januar 2010


Om ikke helt å
forstå alvoret


Imorgen reiser jeg og Maja på tur. Vips var det 29. januar blitt, og dagen jeg har nevnt firehundreogåttitretusen (ja, så mange) ganger har endelig kommet. Når jeg reiser? Jo, flyet drar nå 30. januar. Greia med dette, er at det har vært så langt frem i tid. Utrolig mange timer og sekunder foran meg, faktisk så mange at jeg ikke tenkte det var så aktuelt. Men nå, nå er det virkelig andre boller. Myggspray, magesjauforebyggende, salt mat, desinfeksjon, hodetelefoner (morsomt ord) ibux & paracet. Og dette er kanskje TO stakkars prosent av alt vi har pakka med oss. Og nå kan du vel bare FORESTILLE deg hvor mye det kribler i magen?


Nei. Det kan du ikke.

For det kribler ikke helt hos oss. Vi friika ut for noen uker siden, og har på en måte tatt støyten da. Eller. Jeg tror faktisk vi har så mange sommerfugler, at vi ikke legger merke til det. Det er ikke pusterom mellom sommerfuglene i magen. Tenke seg til.


Så jo. Det kribler noe så kraftig!

Vi snakkes.
Klem fra jentene på tur: Maja & Kari.

Au revoir!

1 kommentar:

Tove Karin sa...

Haaaaaade!! Eg fekk kje gitt deg ein farvelklem, så nå vente det heller ein gedigen velkommen-heim-klem på deg om ein goe mnd:) For GOE blir an! Kos deg!