ER det drøyt å kjøpe en KRIK-genser for å virke mer sporty?

Jeg mener, bare ved å tre det tøystykket over meg, så
gir jeg jo uttrykk for at jeg må ha min daglige joggetur før jobb
(Det er jo så langt fra sannheten som jeg kan komme)
for at jeg ikke skal krepere av rastløshet.

Og i kategorien "mest brukte ord" finner vi ordene:

"JAVEL" og " SE DET".

Passer alltid og i alle settinger om du befinner deg sør i landet.

Eksempler:

Javel, du er her, ja?
Javel, det er middag nå ja?
Javel, du er på plass?
Javel, hyggelig å se deg!

Se det! (her trenger du ikke å si så særlig mye mer etter det. Passer absolutt helt glimrende dersom du ikke er skråsikker på neste steg i samtalen. Bare vær klar over at du garantert får "javel" tilbake, eller aller helst "se det!" i retur)

Jesaja 46,4

Til dere blir gamle er jeg den samme,

til håret gråner vil jeg bære dere.
Det har jeg gjort, og det skal jeg gjøre,
ja, jeg skal bære dere og berge dere.

Det var i grunnen

overraskende trist

at han døde i går.

Be yourself!

- no matter what they say!

(Englishman in New York)

Fina, fina, fina sjøl

Veit du ein ven

som vel du trur,

og du hjå han fagnad vil få:

gjev han heile din hug

og gåva ei spar,

far og finn han ofte.

(håvamål)

Eg gjev deg heile min hug, gamle ørn.

VELDIG glad i deg!

Funnet av tekst

på et russekort:

"Du er så stygg når du smiler"

- og ja, selvsagt

måtte jeg smile

av det kortet!

SYK PIKE,

Christian Krogh

åneida.

Ikke tro jeg er furten for at jeg ble syk nå,

og ikke får dra til Kvarstein idag.

Den bortkommende broren

Jeg så "Dead Man Walking" her en dag. Filmen handler om en mann som har gjort forferdelige ting mot et ungt kjærestepar. Hjerteløst og grusomme handlinger har han vært med på. Han sitter nå inne, og venter på sin dødsdom. Han har noen uttalelser som provoserer mennesker som ser han på nyheter og i aviser. Det virker som om han ikke angrer noen ting, og gjør det dermed ytterst vanskelig for dem rundt å tilgi hva han har gjort.

Familien til det unge kjæresteparet er merket for livet, de har mistet det kjæreste de hadde. De skal ikke få oppleve bryllup, bursdager, barnebarn, julaften og alt annet som man feirer med sine kjære. Fordi denne mannen rev dem bort fra livet deres. Det eneste som holder dem oppe, er at han nå skal selv skal bli drept. At han nå selv skal få kjenne på frykten, redselen og pinelsen det må være å vente på sin egen død.

Gjennom hele filmen møter vi ulike mennesker som taler sin sak for dødsstraff. Øye for øye, tann for tann. Argumenter fra gamle testamentlig tid. Har de hørt om argumenter fra nytestamentlig tid? Forsoning, tilgivelse. Men kan man forsones med noen som har gjort slike grufulle ting? Tilgivelse... Vanskelig.

I det nye testamentet står det en lignelse om en ung fyr som har fått nok. Han er lei av å være på gården, lei av å villig stille opp og gjøre sine plikter. Han vil ut, han vil leve livet, han vil leve på sin egen måte. Det går rett vest, da han ikke har kontroll på hverken penger og eget liv. Han bestemmer seg, etter å ha nådd bunnen, om å vende tilbake. Han er skråsikker på at faren ikke vil møte han.

Mot alle odds møter faren han. Med vidåpne armer.

Broren derimot. Han blir oppgitt. Lei. Frustrert. Her har han jobbet, flittig som en maur, stilt opp og gjort alt hans far har bedt ham om å gjøre. Broren, derimot, han har festa bort alt sammen. Og nå skal faren feire at han er kommet hjem. Det blir for dumt.. Han reagerer og konfronterer sin far med det hele.

Hvor er fokuset til broren? Skulle ikke han vært med å feire at broren er tilbake. Det står at frelsen ikke skal bygge på gjerninger, da må dette også gjelde gjerninger som er gode. Gjelder ikke også frelsen for ting som for oss er utilgivelig? Uforsonelig?

I filmen innrømmer hovedpersonen at han har gjort noe forferdelig. Han innser at han trenger Gud, og at det ikke er noe "smutthull" i bibelen som gjør at kan få frelse på egenhånd. Han innser at han er ingenting uten Gud. Han trenger hjelp.

Mine kjære, har Han elsket oss slik -da skylder også vi å elske hverandre. Vår verdi er langt forbi våre gjerninger, hva vi har gjort. Oppnådd. Enten av gode eller vonde ting.

Han ELSKER oss. Uansett hva.

Kan vi møte andre slik Jesus møter andre? Går det an å se videre, forbi handlinger et menneske har gjort? Være hjertens glad hvis de vender om, ikke tenke på hva vi har gjort for å fortjene gode ting, og hva andre fortjener av grusomme ting?

For, hvis vi har den innstillingen -er det ikke vi som blir de bortkommende brødrene da?

Ting jeg har fått litt tyn for i det siste:

Jeg er ikke på verdenstoppen i å gjenfortelle vitser. Noe annet jeg derimot er fryktelig og fantastisk god på, er å hause opp stemninga, skape god stemning og forventning til disse vitsene -for så å totalt drepe vitsen med et KANONpoeng av dimensjoner.

Jeg spiser litt (les: ganske) mye. Toppa seg når jeg forsynte meg tredje (!) gang av tacoen her en dag. Lite visste de (les: mobberne) at den runden bare var av typen "etter at du egentlig er mett, men du bare må ha litt til, fordi det er så himla godt" -og at jeg skulle gi meg etter det.

Jeg er litt vimsete. Siste kremeksempel på det, er da jeg tok med meg hele boka med alle bestillinger til Sørlandssommer med hjem etter jobb. Kjempelurt. Deilig for Oddny som leita etter den i flere kvarter før hun ringte meg. "Om jeg har sett den? Nei.. ellerventnålitt. Er den grønn? Står det "bestillinger til Sørlandssommer 2009" utenpå? ja? okay, den er her".

Så jada, sånn går nu dagan (japp, der har du et eksempel på en kanonavslutning av dimensjoner)

Å, den som hadde hatt en

trampoline

i hagen, da!

YOU AND ME, MORTEN, YOU AND ME

GAMMELT NYTT, PAKKA INN I NYERE ORD

En helt vanlig annenhverlørdag var snart ferdig, og Kari rulla bestikk inn i flotte, orange servietter. Stengetiden på restauranten Pasta Basta, in the wild, wild west of Oslo, nærmet seg. Det er omtrent ingen i lokalene, og kun de ansatte står og fjaser.

Ut av ingenting kommer tidenes kjekkeste halveis-til-hundre-år mann inn. Med bevegelser som går saktere og saktere, jo nærmere han kommer, blir bestikket sulla inn i disse (allerede nevnte) serviettene. Han er dritstilig antrukket og er selvsikker som bare Ari Behn og Kate Moss klarer å være.

Vi snakker Harket, Morten Harket.

Plutselig er han så nære meg (la oss dvele et øørlite sekund på dette øyeblikket. Kontrastene KUNNE nemlig ikke vært større. Jeg står der med briller med vinrød innfatning -disse en anelse skjeve- jeg har kort, ihjelbleket hår, übersjarmerende valpefett og griserosa hudtone. HAN, derimot, han er solbrun, muskler som dekker treningsbehovet til både Ole, Bole og Doffen og har noen trekk i ansiktet som ligner Herkules. Du vet, han som Disney tegnet) -men jo, plutselig er han så nære meg at han legger armen rundt meg...

(på dette øyeblikket mister alle de andre servitørene det de har i hendene, og munnen siger ned -slik at man får en sjarmerende åpning der det er veldig lett å begynne å sikle)

...mens han sier (GARANTERT med velvalgte ord. Han leker tross alt ikke at han er Morten Harket) "Unnskyld, dere har vel ikke et toalett jeg kunne lånt?".

"hehehehehehe. JODA! hehehe. Bare å låne, bare å låne. Åjaaajda". Deilig når man reagerer på en profesjonell måte som jeg gjorde da.

Når han så går videre med ryggen mot oss, og ansiktet mot toalettet, er det helt stille i lokalet. Knyst. Likevel, bak han er det et leven uten like. Jeg tror vi lett kunne tatt mesterskapstittelen i miming både i OL, VM, NM, EM og alle de andre konkurransene vi finner på kloden vår. Armer og ben vaier frem og tilbake, hopp og sprett og tjo og hei -fire kvister deler seg.

MORTEN HARKET, DERE!!

Han blir lenge inne på doen. Noen tar opp mimeleken i det de viser peacetegnet. Hm? Åja, at han gjør nummer to, siden han er så lenge der inne. Ekkelt? Hånei, ikke når det er Harket himself vi prater om.

Tiden for avskjed og farvel kom så til slutt. Med vannvittig (!) dårlig skjult glede, forsøker vi å late som om det er heelt naturlig for oss, og at dette ikke løfta livene våre både to og tre hakk videre- og at han får beskjed om å ha en "eh.. riktig god kveld videre".

Jeg fikk et blunk som takk for lånet av toalettet.

Han fikk et smil og noen TOMATrøde kinn tilbake.

Fint det der, gi og ta.

-

Hun er tilbake.

Ta godt imot:

KONTORROTTA

KARI EKLUND!

Sommer i sør, smil over alt!

Jeg synes det er så rart når folk spør

hvorfor

jeg har forelska meg i den sørlige delen av Norge.
Jeg lar Ellen Birthes bilder vise dere

hvorfor, jeg!

Kan det være fordi folk tar initiativ til å

gjøre fantastisk koselige ting sammen?

Fordi jeg får se folk jeg er glad i?



Fordi det er en deilig avslappa stemning

-og folk koser seg?



Fordi vi KOSER oss

(litt for mye)

med god mat og drikke?


Jeg tror nok dette er gode

grunner til at det er så

godt å være her nede!

fUn FacT!

Var du klar over at min lilletå ligger

over den andre??

Weeell, now you do.

(foto: Marit BrisEID)

I Grimstad er det solbrillevær.

For her er det sol fra skyfri himmel. Det er deilig, skal jeg si deg.

Jeg har det intet mindre enn perfekt her jeg er. Selv om jeg skriver på sykepleieoppgava mi (stemmer, ikke ferdig med den enda, nei!) -så gjør det ingenting. For når jeg får være med å grille, gå tur, hoppe på trampoline, se film, BE, spise taco og skravleskravleskravle -ja, det går det opp i opp.

Ja, og så er det sol her.

Fint, det.

Vi kaller a bare lesehesten!

Åshild: Kari har du lest den russi... nei, jeg kom på at du leser jo ikke bøker.
Kari: Jeg, jo!

eh..

Kari: Jeg har jo lest Idas Dans og Bridget Jones Diary, for tenk!

Utdrag fra minneboka

mi fra Sygnatiden.

Må man kjenne noen for å være glad i dem?

Kjære Kari.

Jeg kjenner deg ikke så godt,

men du virker som en

glad og sprudlende jente.

UENDELIG GLAD i deg!!

Kommer til å SAVNE deg!!

-tydeligvis ikke.

TOPP TRE, HIPP HURRA FOR DET.

At last!

Jeg slår et slag for ned-på-jorda-folk, et slag for en god latter, et slag for snille mennesker, et slag for uhøytidelige kamerater, et slag for aaaai-phone, et slag for å invitere ei Osloberte på Spydebergsamlinger, et slag for å spre glede.

Jeg slår altså et slag for Mathias og Sigbjørn som har gjort seg fortjent til et blogginnlegg!

Jeg slår også et slag for tålmodige folk som har venta (åjada, de har venta. Hver dag siden 3. juledag har de vært innom bloggen og sett. Skuffa har de måtte innse at, nei, ikke i dag heller har hun skrevet om oss. Men! Den tid er herved forbi) på at en surrete Kari (som ikke klarte å laste opp bildet fra sin mobil, men som måtte få hjelp av den Å SÅ fantastiske aaaai-phonen) skulle holde løftet sitt.

Kort oppsummert: Jeg slår et slag for to gode kamerater, og sier i samme åndedrag at jeg gleder meg til dere kommer til storbyen.

Denne er til deg, Per Sigmund!

Surrete? Jeg?

Idag spurte Morten meg om jeg hadde t-skjorta hans. Åja, men ikke der og da, her og nå. Kristin kommenterte at jeg hadde et fint skjerf på meg. Koselig med kompliment, tenkte jeg i mitt stille sinn.Måtte titte ned, og jammen -der var hennes skjerf rundt min, helt personlige, hals. Maren lurte på når hun kunne få plastbollen sin? Den hun hadde sjokoladepudding oppi når jeg fylte året. Nå er det juni blitt. 14. april ble jeg året eldre enn sist 14. april. Med andre ord har bollen vært i skapet i lang, og lengre enn lang, tid. Gamlehjemmet ringte og lurte på når jeg kom, ja, for jeg var satt opp både fredag, lørdag og søndag. Men var ikke det neste helg? Jeg har skrevet det opp i min syvende sans, til og med, bare se her.. at, joda, stemmer det du sier. Neste helg er på en måte blitt presens, nåtid. Jeg kommer med en gang, jeg! Og deilig, da blir det dobbeltskift på søndag, siden jeg har lovt meg bort på tidligvakt på et annet gamlehjem. Livet er fint når man er distrè, vet aldri hva som venter rundt neste sving. Litt slitsomt er det jo også. Men, den tid -den sorg, svarer jeg da og NEKTER å bli en systematisk person. Det må være slitsomt, det. Ha allting på stell. Hilsen Kari som har litt (!) snev av ironi her hun sitter. Men ikke bare ironi. Men mest.



(foto: Silje Nøkland)

She never stood a chance



(foto: awkwardfamilyphotos.com )

Lov meg at du

aldri, aldri, aldri

undervurderer disse skoene dersom du skal jobbe på et gamlehjem.

De er HELT fantastiske for såre bein.

Hilsen Kari, soon to be 45 år gammel.

TIMEOUT

Midt oppe i tanker om jorda-rundt-reise,

permisjon, jobbjakt, siste oppgaveinnlevering før

sommeren, flyttekaos, festen til Maria,

tidlig-, midt- og seinvakter, venninnebesøk

og sjokoladespising, så drømmer jeg om...

...en fisketur!

Sitte i en robåt. Helt vindstille,

vannet er blikkstille. Sitte der

med en fiskestang og drikke litt

solvarma eplemost. Uten at det

gjør noe at den ikke er isende kald.

Mett i magen etter pølsegrillinga

tidligere på dagen. Nå sitter

vi der bare, du og jeg, og nyter

at det er seinsommeren og at vi

kan sitte der i t-skjorta selv om

sola holder på å gå ned. Det

er faktisk dritdeilig,

og alt annet kan bare holde seg i

storbyen.

For akkurat nå er livet

vårt heelt ålreit.

Om å ta hint man ikke kan se

Eit nytt hjarte – er det så rart?

Det får vi da rett som det er! Det får vi kvar gang vi møter ein som vi rett får kjær. Da brest det fram i vår bringe under hans varme ord eit hjarte til, som er berre for han og vil han alt godt på jord. Slik veks vi med hjarte ved hjarte som greina med blad kvar vår, meir inderleg fast til livsens trefor kvart eit nytt som vi får. Det svid til mergen når eitt av dei blir i utide rykt frå si kvist. Eg veit ikkje kva for eit av mine eg nødig ville ha mist.
- Å jo, dette leande, store, som gløder...

...for deg, venn, må losne sist!

Rart jeg liker dansing?
Hvis du virkelig vil se kvalitet, gå
inn på youtube og klikk deg frem til
Flawless
og
Diversity.

FANtastisk flinke folk.

Jeg hadde ikke en, ikke to -men T R E perfekte bakkestarter i går. Hva gir du meg?

Money can`t buy happiness, but it can buy you marshmallows, wich are kinda the same thing.

JEG har bada!! I MAI!
(den var til deg, Hanna Louise)

Fangekasa, fine mennesker, kanonvær, grilling, møter, lovsang. I det hele tatt, jeg har hatt en glimrende helg. På toppen av det hele er det JUNI nå. Deilig.