Som alt annet, så kommer gode ting til en slutt. En ende. Og min tid som barnehagetante er snart over. Jeg har fem vakter igjen. Det blir faktisk mer og mer vondt å tenke på at jeg skal slutte. Jeg har fulgt tolv barn siden slutten av august. Og man blir glad i sånne små mennesker som barna "mine".

Man blir ikke lei av et barn som løper bort og gir det sjøstjerneklem (les: Ungen har så mye klær på seg, at den klarer ikke å ta bein og armer sammen, og beveger seg med armer og bein til siden, og gir det en mage eller lår-klem), en ettåring som gliser som bare rakkern over matbordet til deg, ei tulle som lyser opp av glede når du kommer inn i rommet, et barn som lærer seg sangen "bake, bake kake til mamma kommer" MED bevegelsene. Sånne små blir man rett og slett bare inderlig glad i.

Nei, jeg kjenner at livet i en barnehage er godt. Særlig der jeg jobber. Med fine ansatte og enda finere barn!