Plutselig hadde jeg sitti på t-banen i over flere feminuttersbolker. Faktisk, 5 av disse bolkene. Og jeg hadde ikke fått med meg noenting. Hadde ikke tenkt noe, ikke gjort noe, ikke lest noe. Eller jo, jeg ble rimelig flau når jeg hadde stirra på et dødsforelska par -uten å vite det- og de vinka til meg. Da følte jeg sterkt for å sette meg over til et annet sete, sånn at de ikke så ansiktet mitt. Men utenom det -neh, tenkte ikke noe særlig. Vet ikke om det er positivt eller... merkelig?