Har man lov til å skrive tre bloggposter på en dag? Kanskje hvis grunnen er god nok. Er bildet over god nok grunn? For det fikk meg til å smile og til å glede meg til framovertiden. Til den dagen jeg får meg en jobb som sykepleier, når jeg skal vise en pasient til rommet hans og si at han må for all del ringe på om det skulle være noe. Bildet fikk meg til å glede meg til jeg skal få latterkrampe med Tove igjen. Som igår, når vi satt i en karusell vi to. Vi lo så mye som bare vi klarte å gjøre ti år tilbake i tid. Forskjellen denne gangen, er at vi ikke tissa i buksene. Hehe. For det pleide vi, det var så mye latter som skulle frem -gjerne etter at vi hadde drukket et godt glass med brus fra gårsdagens kveld. Bildet får meg også til å glede meg til å gifte bort venninner. Den neste i rekka til helgen, den andre nærmere sjølvaste Vårherres fødselsdag, 19.desember og deretter når jeg skal gifte bort hu fra Jølster. Jenta veit bare ikke at hu er neste i køen. Ikke si det til a, er du snill, for da leiter hu bare etter feil person. Bildet får meg også til å glede meg til jeg skal forelske meg. Ikke i den som alle andre falt for på UL09 (å. Rykter. BRING it on) -men som jeg møter i parkeringshuset den dagen jeg revner strømpebuksa når jeg skal rekke alt og ingenting. Bildet får meg til å glede meg til en vår 2010 på farta. I Åstreilia eller noe annet sted. Bildet får meg til å glede meg til at Gud skal si: Betal sjokoladen til han foran deg i køen, og dermed redde dagen hans. For han, han som skal kjøpe melkesjokolade med daim, han har ikke mer penger på kortet sitt. Men han behøver ikke den pinlige settingen der han må si "eeh, nei, da tar jeg ikke den sjokoladen. Ooog ikke den 50-lappen jeg skulle ta ut ekstra". Bildet er så FINT. Jeg blir glad av å se på det. Særlig når bivirkningene er at jeg får så mange minner. Minner jeg ikke engang har fått oppleve. Snakk om luksus.