torsdag 11. juni 2009

Utdrag fra minneboka
mi fra Sygnatiden.

Må man kjenne noen for å være glad i dem?

Kjære Kari.
Jeg kjenner deg ikke så godt,
men du virker som en
glad og sprudlende jente.
UENDELIG GLAD i deg!!
Kommer til å SAVNE deg!!

-tydeligvis ikke.


3 kommentarer:

Hanna Louise sa...

Aiaiai.. velkjent fenomen. latterlig sentimentalavslutningpåvgsminnebok-fenomen. må tas med en bøsse salt :)

Elisabeth Eide sa...

hahaah....
hÅpa det var eg som skreiv den der!
hjerte til hjerte! det kjeme no snart igjen!!!
å so e ska le:D

Astrid sa...

Hehe, syns det var dårleg gjort å leggje ut mitt innlegg på bloggen din altså! Men hugs - uansett kva du gjer er eg ueeeeendeleg glad i deg.