Jeg tar meg selv i å være lykkelig når jeg er sørover i landet.

Når jeg får være med mine fine.

Spise lange frokoster, småsynge til musikken i bilen,

spise på Herlig Land, oppleve solskinn i Krisiansand,

snakke med nye folk (som ikke er nye, siden jeg har hørt litt om dem),

klukk-le over en avokado, råne med høy musikk,

sitte rundt et bord og bare fjase med 9-10 andre,

få bamseklemmer i fleng, smile så mye at det gjør vondt i kinnene,

være med folk jeg er trygg på, oppleve Grimstads varme.

I det hele tatt: Jeg er lykkelig når jeg er her.