Hvorfor? Fordi jeg fortjener det.

Idag farga jeg håret blondt. Nei, ikke stripa det. Farga det blondt. Hele håret. Det stod så fint på pakka at det var samme fremgangsmåte som ved "sjamponering", som mamma ville sagt, og da ble veien kort fra "okay, morsom tanke -men vi lar det bli ved tanken" og bort til "jaaDDA, jeg lever bare en gang, og hår vokser tross alt ut igjen". Resultatet ved å farge hele håret, blir ofte en følelse av å gå med en hjelm. Ikke noe spill i håret, bare en tone som har tatt patent på hodebunnen din.

Det beste er når jeg så tendenser til fiseorange hår (blondt hår, med orange toner. Mmm. Fint) til mitt griserosa ansikt. Det er DA jeg skulle ønske jeg hadde godtatt mitt kommunegrå hår, og latt det være. Men når jeg føna det, så ble det helt okå. Du ser resultatet neste gang du ser meg, kan vi ikke si det sånn? Men uansett,

This summer: Go blonde!