FØLERI FØLERA FALLERAHAHA

jeg tok med denne stakkaren, for å vise at jeg -etter å ha sett denne fyren, er ei ganske rolig og stabil jente. Men liiiiiikevel:

For å gjøre noen korte historier lange, skal jeg utbrodere noen

følelser jeg har vært innom den siste helgen. Jeg har virkelig vært

innom dem alle. Love it. Lenge leve berg-og-dalbane-jenter som meg.

Først ut:

Sinna. Forestill deg at du har fått seinvakt på 16. mai og tidligvakt den 17. mai. Du trenger ikke å ha master i vitenskap for å fatte at det ikke er gullrekka for ei lita jente som meg. Men, det i seg selv er jo greit nok. For du kan så videre forestille deg Kari som må skifte i 100 km/t for å rekke t-banen som går om 29 sekunder. DA snakker vi. Og som så.. mister mobilen oppi doen. Nedi vannet. Jeg har ikke råd til å kjøpe ny, t-banen går hvert øyeblikk og strømpa har rakna nede ved ankelen. (Det ER detaljer ved denne historien som ikke egner seg på trykk, men som jeg gleder meg til å fortelle deg face to face). Altså, sinne.. For å si det sånn; Sommerfugler, sangen "alle fugler små de er" og harmoniske ordrekker var ikke på dagsorden i det øyeblikket.

Neste:

Forvirra. Når du våkner 08.20 av at de på jobben ringer og sier: "Du må komme NÅ! du skulle vært her for 20 min siden. VeeeLdiii traavvelt" (Hun er nemlig engelsk, hun som prata) -da blir man forvirra. Tro meg.

Videre:

Frustert: Når du må ta taxi og bilen foran deg kjører i TRÆDVE (med "æ") km/t i FEMTI-sona. Å, hjælpes, igjen med æ- Er det èn ting som gjør meg frustrert, så er det folk som kjører for sakte. En annen ting som gjorde at jeg ble litt frustrert: 269 kroner for en 10-minutters biltur. Tank you, Thorne.

så:

Gledestårer: Når jeg fikk følge ei av beboerne ut på verandaen, og skolekorpset begynte å spille for de gamle. For første gang på lenge innså jeg hvor fantastisk godt vi har det. Og hvor mye vi skylder de eldre i samfunnet, for alt de har gjort for oss. Jeg stod der på verandaen, med "Ja vi elsker" som bakgrunnsmusikk, og holdt hånda til ei av disse perlene -og sleit noe ALVORLIG med å ikke grine (...så mye!)

Morsomt:

Barnslig glede: Når det gikk opp for meg at Grand Prix kommer til NORGE til våren. Fytti. Og det beste med det: Bettan og Hanne MÅ jo ha et pauseinnslag.

Deretter:

Stolthet: Når jeg så mamma og pappa i misjonssalen idag. De fineste, er de.

En gang i måneden, omtrent på denne tiden:

Selvmedlidende: Når jeg begynte å savne Maria så inderlig i dag. Plutselig. Da ble jeg plutselig verdens mest ensomme, hadde ingen venner, så ikke noe lyst på fremtiden, alle hata meg og det var ikke GRENSER for hvor mye som var feil. Alt fordi Maria oppholder seg på feil side av fjellet. -Makan, noen tenker bare på seg selv, altså.

Herlige:

Lattermild: Når jeg så ei russejente på t-banen som førte en monolog foran sine venninner. "Han bare, jeg bare, de bare, alle bare, hun bare, de bare sa "hoooeeeaaa". Ord er særr så yesterday, azz!

Med andre ord:

Men folkens, følelser er BRA. Det viser at vi er levende. Du behøver aldri forsvare eller rettferdigjøre følelser, sier Stephen C Paul.

Takk og lov for det.