Noe i meg sier at det å løpe (les: gå fryktelig, fryktelig fort) i sirkler rundt meg selv, mens jeg tar på meg jakka, spiser den halvtørre skiva med gulost (fra forrige århundre) OG skal gå i 100 km/t rett etterpå for å rekke 11-trikken opp til Majorstua (i stedenfor å gå veien opp til Majorstua, som h v e r dag er planen) -ikke er såå lurt.
Men likevel. Jeg velger å slumre i 50 (!) min hver dag, for så å måtte ofre en rolig morgen med god tid til matlaging, påkledning og til å få meg en gåtur.
Og det ER så verdt det, der jeg går (les: sklir, nesten-tryner, løper, går fryktelig, fryktelig fort) til trikken og klokka er 07.25.
5 kommentarer:
Elsker hverdagspostene dine. Og så føler jeg vi har en stilltiende avtale om at det er ok å ikke snakke så mye når vi treffes på kjøkkenet om morgenen. Hva med felles frokost en gang, så tvinges vi opp?
å, Kari!!
Jeg S A V N E R deg noe så grenseløst! sorry for at jeg er en dritt til å svare på meldinger :)
glad i deg skatt, og jeg ser syyykt fram til sommeren med deg i palasset ;)
klem fra meg <3
Kristin: Hehe. Ja, den avtalen gjelder i høyeste grad. "go mårn" er vel de eneste ordene vi sier til hverandre ;) Frokost er jeg med på. Mer enn gjerne!
Maja: Sommer kommer, sommer kommer, sol og latter -latter og sang! (eller noe i den duren). Jaffal! SOMMEREN BLIR BRA! :D
Det e i alle fall siinsykt verdt det den stunden du ligger der i senga og slepper å stå opp. Ikke at det blir så mye lettere 50 min seinere da..
I da slumra e i 90 min.. Tror det e e rekord
Mariann: Jeg slumra i 2,5 time en gang. DA snakker vi rekord, da.
Legg inn en kommentar