DET blir fint, det.
Jeg og Marenparen skal gå på tur nedover bakkene til Sognsvann. Altså "jukseløypa". Pappa tok meg også med på denne løypa en gang -bare motsatt retning. Altså en eneste lang oppoverbakke. Det eneste som holdt meg oppe var tanken på varm kakao og bolle når vi kom frem. Når pappa da ymta frempå at det ikke var "heelt sikkert at den hytta er åpen altså, Kari" -da ble resultatet drapstrusler mot far fra datter. Ja, minstejenta var så trøtt at hu kunne faktisk drepe for å få den kakaoen. Heldigvis var hytta åpen og pappa hadde latt sparekniven være igjen hjemme.
Men jeg må gå. Snø, skog, ski og smøring venter på meg -og jeg liker det!

3 kommentarer:
heldigGRIS! jeg savner snøen jeg!
Ein evig lang oppoverbakke e faktisk bedre enn ein evig lang nedoverbakke. E så slitsomt å ploge heile tia... Selv med bakglatte ski, bøyd stav og forstua fot.
drapstrusler? drar du den ikke litt for langt? xD :S
Vennelig hilsen birgitta ^^ 10hi
Legg inn en kommentar