MATPRAT.NO

Jeg har spist godt. Jeg har spist mye.
Jeg har spist for godt. Jeg har spist for mye.

Kanskje lagt på meg øørlitegranne.

Hvordan jeg vet det?

(sorry pappa, jeg VET du ikke mente noe vondt

med kommentaren din. Jeg er ikke bitter, håneida,
derfor kan jeg blogge det).

Min søster har tatt av seg noe voldsomt, mens

jeg tok turen i motsatt retning når det gjelder vekt.

For å tulle med søstra sa jeg

"ey.. Har du LAGT på deg litt?!"

Pappa stivner helt og ser forskrekka på meg:

"Og det kommer ifra DEG!"

Og minuttene etterpå var jeg vitne til TIDENES

roaksjon fra sjefen sjøl. Utrolig kjedelig at årene

datt ut i vannet, og at motoren streika. Når til og med

HENDENE ikke fikk til lå ro -ja, da "må jeg bare

legge meg flat og innse at jeg plumpa ut med noe dumt".

Å, som jeg lo!

To spill:

Terningsspillet "30" og logikkspillet
"mastermind" (versjonen fra 1832 som bildet over)

To møkkaspill som er gøy når man får det til, men som er møkkadrittkjedelig hvis man ryker ut etter to (!) runder med terningene eller bruker alle radene oppover for å løse gåta -for så å ende opp med fire hvite. Ikke EN sort som hjelper deg på vei.

God jul til alle fra

Eklunds à la 1990-tallet!

Hoverdpersonen selv, Jesus som kom til oss

for å frelse oss, vil også at vi ikke glemmer han.

For det ER derfor vi feirer jul.

" at deres synder blir tilgitt, for vår Gud er rik på miskunn. Og slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei."

luk, 1

Kjære Kari.

Du har kort lunte, og blir

kanskje fort irritert over

i n g e n t i n g

når du er bittelitt sliten.

Hilsen de 13 trønderne på bussen på

vei fra Skien til Oslo, dama fra

Fredrikstad som skulle ta bussen videre

fra Oslo klokka fem -og fortalte det til

både Kari, de tretten trønderne og to jentene

bak når a snakka SINNSYKT høyt og sist

-men ikke minst-

en OVERglad bror og hans ødelagte sosiale antenner.

Å. Jenta har det virkelig fint om dagen. FERIE. FERIE. FERIE. I Grimstad. Byen med stor B for begeistrende.

Julemiddag med den Å SÅ fantastiske underholdninga etterpå. Borgen, altså. Jeg forelska meg (for n`te gang) i denne plassen med tilbehøret av beste sort: de ansatte og de som går her. Love it, love it -just love it.

Og når Grimstad by bestemmer seg for å ha nattåpent (ja, klokka 23.00 ER langt på natt!) og det er god julestemning i byen, nei, da klager a ikke.

Heller ikke når a sitter i huset til Birkeland og koser seg glugg i hjel klager a. Når hu holder på med "dekåpash" og får latterkrampe av minnene fra i sommer -da klager a heller ikke.

Når hu får god mat hos Janne og Olaug -og strømmen går (og de to flickorna i huset blir meeeget stressa -mens jeg synes det bare er überkoselig med starinlys, jeg vettu) og roen (jaffal hos meg) kan senke seg.

Når a møter igjen folk hu ikke har sett på ALTfor lenge og får virkelig kose seg (slik hun har gjort det siste døgnet) -ja, da klager a Kari ikke!!

Og når veien videre går til Skien i morgen, så kan denne gode trenden med lykkeøyeblikk UMULIG snu :)

5 timer til jeg har juleferie.
DET BLIR IKKE FEIL!!!
Om 5 timer er det sol, slaps og Sørland.
DET BLIR HELLER IKKE FEIL!!
Å, som a gleder seg.
Skal bare ta en liten naturfagsprøve aller først.

Jeg tok en av disse quizene på nettet.
Denne gangen: ORDET SOM BESKRIVER DEG FULLSTENDIG!

Resultat?

Lukket
"Lukket er hva som beskriver deg. Du kan åpne deg mer for folk og du kan snakke mer i store folkegrupper. Du blir litt for stille til tider, og det kan gjøre så folk til slutt ikke orker prøve å bli bedre kjent med deg. Slutt å være så kjedelig og gjør noe. For du er en helt fantastisk person, du bare viser det ikke helt..!"

Jeg har tydeligvis noe å jobbe med her, ja! ;)

HODET OVER VANNET.

I går ringte mamma meg og fortalte at hu og pappa hadde snakka sammen. Resultatet og det de kom frem til, var at jeg hadde kontroll på anatomien. Uten å spørre meg, fant de ut dette. Kan det bli bedre? Neppe. Så nå har jeg vel kontroll, da. De gamle vet jo best!

Off. Det blir FRYKTELIG mye anatomiprat på meg for tiden. I n g e n t i n g er jo mer kjedelig enn å høre om andres kjas og mas. Men på torsdag er jeg ferdig med å snakke om hvor mye jeg gruer meg til denne eksamen. Da skal jeg ALDRI mer nevne det. Jeg skal heller snakke om hvor deilig det er å være FERDIG med eksamen i anatomi!

Jeg er ikke helt sikker på hvordan det virker, men det virker.
Les hele beskrivelsen før du ser på bildet. Bildet nedenfor viser to helt like delfiner. Bildet ble brukt i forbindelse med en undersøkelse på forsøkspersoners stressnivå på St. Mary’s hospital i London.
Se nøye på de to delfinene som hopper opp av vannet.
Delfinene er helt like, men undersøkelsen viser at selv om de er like, vil mennesker med et høyt stressnivå oppleve at det er forskjeller.
Jo større forskjellene oppleves, jo mere stresset er personen.
Se på bildet, og hvis du finner mer en et par ulikheter, trenger du ferie.

Jeg er allerede på vei til nærmeste strand for å slappe helt av!

KJÆRLEIK MED STOR Kå

Kjære pappa. Kjære gode pappa!

Farsdagen har for lengst vært, og det er jo skammelig at posten din ikke har kommet før nå. Men bedre sent enn aldri.
Idag ble plutselig denne posten riktig, for ikeld innså jeg hvor mye du betyr for meg. Hvor mye skiturer har betydd. Hvor mye øvelseskjøringen har betydd. Hvor mye lytterevnen din har betydd. Tre eksempler av tusen.
Du har, mer enn noen, lært meg viktigheten av å respektere Gud. Hvor stor Gud er, hvor viktig det er å følge hans bud. På den måten har du gitt meg livet!
Gjennom skiturer, øvelseskjøring, når du har lytta -tre eksempler av tusen- har du vist i PRAKSIS at du er glad i meg, og at du vil det beste for meg. Du har tatt deg tid. Det er nestekjærlighet og farskjærlighet på høyt nivå.

Oppsummert: tusen takk for en fantastisk oppvekst og for at du har lært meg det viktigste i livet gjennom denne allerede nevnte oppveksten.

I dag besteme Kari seg for at det var på høy tid å kjøpe sesong 4, 5 og 6 av Seinfeld. Hun mente at det var det man kalte for en investering, og avsluttet dermed et langt fravær av kvalitetstid med George, Elaine, Jerry og Kramer. Bedre kunne det nok ikke bli for den unge frøkna, denne dagen i desember. Alle var enige om at det var et lurt kjøp når Kari spurte om, nettopp, kjøpet var lurt. Klart det.

Timingen KUNNE vært

bedre,innser det.

Men det er vel bare

å innse at øyekatarr

gir meg flere pauser

i lesinga. Ingenting er

bedre enn det, er det?

Men siden håpet er lysegrønt, så må jeg jo skrive om HYGGELIGE ting som skjer i livet mitt for tiden. Jeg nevner i fleng: mamma som sender går-det-bra-meldinger, fest i P100 som gjorde godt for kropp og sjel når det gjelder antall god-stemning-øyeblikk, latterkrampe med gode venner, gjenopptatt kontakt med gode venner, god stemning i kollektivet mitt, at jeg har lært å lage pizza fra BUNNEN (kjære dere som ikke kjenner meg så godt: det ER virkelig et mirakel!) og at jeg skal på julemiddagen på Borgen + besøke Mari Mi i Skien etterpå. At jula bringer med seg bortover-ski-turer i marka er heller ikke feil. Med hånden på hjertet også! Så alt i alt har jeg det ganske så ok! :) likevel, det som gjør det så veldig flott for tiden: Kjære Maria mi: tusen takk for julekalenderen jeg fikk av deg!! Jeg hadde ikke kamera, men siden jeg har fotografisk hukommelse, så skal jeg forsøke å skildre herligheten. Man tar en pose og stapper den FULL av små pakker, med tallene 1-21 (ja, for de to siste kommer nærmere jul. Wiiiiiiiiin. Fryd!). De er sirlig pakket inn, med både skinnende bånd og! og! og! ja, det var så FINT. Man tilsetter en ekstremt sliten Kari som var så sur og lei og grinete og blablalba -som desperat trengte en oppmuntring -og dermed blir resultatet en GLEDE som bare Vår Herre kan være skaperen bak, med god hjelp av Aarsethen min. TUSEN takk!

Så litt øyekatarr skal jeg

nok fint kunne leve med, ja!

Jeg gir deg:

KARI EKLUND!

som..

1. ... presterer å stave etternavet sitt feil på russebuksa.
2. ... fikk såvidt ståkarakter på matteeksamen i 3. klasse. Pensum? 1Y
3. ... strøyk første gang på teorien.
4. ... strøyk på oppkjøringa første gang.

Gi henne en varm applaus!

-og vær med å be for hennes anatomieksamen som hu har om halvannen uke!

JAKOBS BREV 1,22

ER din sjel i brann?

MÅ du elske Jesus i l i v e t ditt?

TROR du at ingen andre kan frelse?

HAR navnet Jesus bleknet i livet ditt?

SKYTER det stadig friske skudd i livet ditt?

LAR du Jesu navn klinge over jorden?

FORTELLER du om håpet og trøsten ingen andre kan gi?

LAR du hatet vike?

BIDRAR du til at rettferds rike skyter friske skudd på ny?


Det er dumt at det har fint lite å si hvis vi bare synger det, og ikke gjør det.
Men sånn ER livet. "Knowing is not enough; we must apply. Willing is not enough; we must do."

Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. - Jak 1,22

- Jeg googla "fornøyd" og dette kom opp!

Rom 12,10

Krigen kalt søskenkjærlighet
Som minstemann i en flokk på tre vil jeg hardnakket si at jeg er intet mindre enn ekspert innen området søskenkjærlighet. Jeg kan godt anonmisere hele familien min ved å si at vi er fjorten søstre og åtte brødre attåt, men da mister man mye giftig sladder som følger en søskenflokk på tre. For å toppe hele kransekaka (les: heile driden) kliner vi til med at vi er to søstre og en bror. To tredjedeler. Flertall i krigen kalt Søskenkjærlighet.

Vårherre selv beskriver oss mennesker som søsken, eller søstre og brødre.
På andreplass i bibelen, verdens mest solgte bok, uhøytidelige tittelfordeling finner vi den litt mer passende beskrivelsen sauer. Det er her bitene faller mer på plass. For, mine søsken og jeg, oppførte oss virkelig som sauer i feil kjøreretning på Auto Bahn. Egoistiske, uten evene til å tenke langsiktig –og sist, men ikke minst, late. For å sette det i kontekst til tidlig 90-tallet, tar jeg et eksempel fra rundt to minutter etter middagen var kommet ned i magene våre. Da må nemlig alle en tur ut og ”ordne noe”. Om det kan vente? Neeei. Det blir nok veldig vanskelig. De to resterende må nok ta oppvasken, for den siste kunne bare ikke ta oppvasken i dag heller.
Allerede nevnte Vårherre har jo skrevet flere lure ting, han nevner jo et sted noe om en flis i øyet. Som snekkerbarnebarn vet vi veldig godt hva det vil si å se flisen i øyet til de andre, og det er virkelig ikke for å skryte, men vi er verdensmestere i å oppdage denne trebiten. Den tar blant annet opp sykt mye plass i øyet til bror/søster (stryk eller understrek det som ikke passer. Eventuelt begge) og MÅ påpekes. For å få dette, nok en gang, i kontekst -jeg innser jo at ikke alle er trappesnekker-barnebarn som oss eller tømrer som Jesus selv- så jeg skal trekke frem et glansbilde fra min samling Gode Minne for å illustrere dette:

Lynende irritert blir jeg mer og mer sur på min søster.
Med hennes blikk limt inn i mitt og hennes finger pressa inn i min bamses øye pluss en ond latter som krydrer det hele, gjør hun jakten på den forsvunnede flis ekstremt lett for meg å finne. Jeg fokuserer så hardt på denne flisen at min hudfarge når farlig nærme overgangen til lilla. En flott ting hadde det jo nå vært, om vi hadde fått med oss hele poenget til Kristus sjøl, om bjelken, men den gang ei. Lillesøster, altså jeg, hadde fint klart å spankulere rundt med en tømmerstokk i øyet, der jeg sang tre og en halv tone under melodilinjen h-e-l-e dagen og plasserte en atombome i sin storesøsters tålmodighet, der ringvirkningene nå gikk utover stakkars bamse.

Allikevel,
til tross for sosiale antenner som ble knekt i rotteracet om den siste sjokoladen i andre enden av huset og iq på nivå med ferdighetene til en traktor fra indre Svinesund når det gjelder å være medmenneske, så er det faktorer som er mindre irriterende når det gjelder å være søsken. Som når man ikke lenger er 11 år lenger(”Men snart elleve og et halvt år, fyller i april) og en ny æra er i startfasen: Når man beveger seg fra å være sine søskens største fiende, til i smug å bli deres størete fan.Når man, i allefall i mitt tilfelle, plutselig skal bli både fire og seks år eldre enn hva den egentlige alderen er. Ingenting er som en fjortenåring i huset som prøver å oppføre seg som om hun har nådd myndighetsalderen. Det kan være en katalysator for irritasjon uten grenser.

Men det er jo her jeg fatter greia som Vårherre har ment.
For når min søster velger å se forbi min überveslevoksne oppførsel og, ja, faktisk kan late som vi er like gamle, til tross for 2190 dagers aldersforskjell -det er da jeg innser hvorfor beskrivelsen ”søsken” kuppa førsteplassen fremfor sauer. For det er noe fint med søskenkjærlighet. Jo lengre man har kjent hverandre, jo mer glad blir man i hverandre. Som en bonus tenker man også tre dager –ikke minutter- frem i tid, og får noen riktig så fine ringvirkninger av det.
Og det aller, aller beste: Når vi av og til tar oss en tur nedover Memory Lane, en femten års tid tilbake i tid og oppfører oss som disse sauene –så er vi der for hverandre til tross for alt sammen. Eller på grunn av alt sammen. Understrek gjerne begge! Søskenkjælighet blir til slutt en utrolig bra greie.

Man holder ut med hverandre fordi man er søsken.
Ikke bare sauer, men også søsken.
Romerne 12, 10: Elsk hverandre inderlig som søsken

Ansvar for egen læring.

Ansvar: Leseplaner, tidsfrister.

Egen: Altså personlig. Mitt eget.

Læring: fremdrift og gode prosesser.

Ja, man kan jo drømme.

Lesesalregler:
Ta med potetgull, type raslepose.
Bla om sidene i veldig raske bevegelser -slik at det bråker masse.
Ha to pakker Hubba Bubba, og kjør inn èn pakke i kjeften om gangen.
Husk å s m a t t e
Skift stilling hvert tredje minutt.
Sukk veldig høyt.
Nynn litt forsiktig for deg selv.
Hilsen jenta fem pulter til høyre for meg idag.

Hvorfor har man god kjemi med noen?
... Mens med andre må man omtrent
kjøre hjernen rundt i kjøttkverna for
å få frem noen ord...
Og hvorfor har man ofte dårlig kjemi
med dem man har lyst til å ha god kjemi med?
Man blir vel nervøs på et vis.
Utrolig kjedelig det der, det med kjemi.
Når det ikke fungerer, når det egentlig
kunne fungert ørlite granne bedre.
Kanskje trikset er å slappe helt av.
JA!
Ikke være så bekymra for å si noe teit, morsomt eller rart.
Da blir det god kjemi, vettu, når man slapper helt av.