Gud vs et smell.

Hvordan ble egentlig jorden til?

Like logiske hver av løsningene,

-for hver av partene. For en ikke-kristen vil Big Bang

være logisk. Mens en KRISTEN vil

rynke på nesa av tanken.

Hva står vi igjen med da? Ord mot ord.

Håp. Overbevisning. Sikkerhet.

Veldig vanskelige greier dette her.

Hvem har rett? Hva skal man tro?

Eventuelt ikke tro?

Det har den siste tiden vært mye

snakk om hvordan jorden ble til.

I ungdomsprogrammer blir forklaringen

om Big Bang lagt frem som fakta.

Ikke som en teori. En overbevisning som skal

vare. Ikke noe som kan viskes ut i sanden.

Som en motvekt til dette, kommer bibelen

med en annen versjon. Med sannheten. I

begynnelsen skapte nemlig

Gud himmel og jord.

En fantastisk start på bibelen er det, alt starter

med denne setningen. Jeg får meg ikke til å tro

at fossefall, ørken, savanner, regnskog, hav, fjell

og sletter ble til med et smell. Sorry mac.

fordi jeg tror på en Gud SOM har

ALL makt i himmel og på jord,

og som "i begynnelsen skapte himmelen og jorden"

VI SLÅR ET SLAG FOR FELLESKAP.

VI SLÅR ET SLAG FOR KOLLEKTIVET.

Og vi kaller det M9 08/09!

AV OG TIL TRENGER MAN EN TUR TIL OSLO når man har vært

borte ifra den litt for lenge..

HELDIGVIS FINNES DET FINE MENNESKER

SOM VIL GJØRE DET MED MEG. Nemlig

å dra østover 22.30

MARGRETHE OG SVEIN OLAV

ER SÅNNE FLOTTE MENNESKER SOM GJØR DET MULIG.

Takk en herlig tur som gjorde at jeg fikk se Maria mi igjen.

dere får meg til å SMILE ved tanken!

...CUZ WE ARE LIVING IN A MATERIAL WORLD...

Kjære alle dere som sa "du kommer ikke til å klare det".
Kjære alle dere som hadde null tro på meg.
Kjære alle dere som mente det aldri ville gå.



Dere hadde rett.

Kjøpestopp er ikke min greie.



Værsegod -du kan herved si "hvaaavardetjegsa?".



(Selvsagt, jeg skal begrense meg. Likevel -det er bare så veldig, veldig gøy med klær og mote)



.... AND I AM A MATERIAL GIRL!

AV OG TIL LENGTER MAN SÅ VOLDSOMT. IDAG ER EN SLIK DAG.

MOMBASA. NAIROBI. POKOT.

Gi meg noen år, så er jeg tilbake der. Eller et annet sted Gud vil ha meg.

Uansett et sted jeg lengter etter.

WÆOW

Den bittelille mannen med det vannvittig store budskapet klarte jammen å sette fyr på sentrum scene.

Jeg har klappa i hendene, smilt, ledd, dansa, lovprist og kost meg.

En fantastisk kveld til ære for VårHerre, ledet an av Kirk Franklin.

Det var en aldri så lite desprat Kari som benyttet seg av alt som heter kontakter, og endte til slutt opp med en telefonsamtale til Arnold Børud himself, og fikk seg en billett. Takk og lov for det.

FOR en opplevelse. FOR en kveld. FOR en vitaminsprøyte inn i livet som hverdagskristen. FOR en glede.

FOR... ja.. wæow. Det var dritkult!

FINE ORD OG SETNINGER

Idag hadde vi tidenes mest fargerike lærer. Hun var kledd i sort fra topp til tå, men ord, mimikk og måten hun ordla seg på -det regelrett spruta farger rundt omkring i klasserommet vårt.
Hun sa mye fint, særlig èn setning var ekstremt fin:

NÆRSYNT AV LENGSEL.

Har sendt den ut til forskjellige folk som er på forskjellige steder i livet sitt -og lurer på hvordan de tolker disse ordene. Jeg sier som Ida, for det er navnet på denne lærerinnen, -jeg vil ikke tolke og snakke ihjel ordene.
Bare skriver dem som de er.

Nærsynt av lengsel, ja... du og du!

STERKE MENINGER

Til deg som tuta noe så inn i granskævven oppe ved Solli:

JEG LÆRER IKKE BAKKESTART NOE SÆRLIG RASKERE VED AT DU BLIR HISSIG!!




Okay? Du var jo ei dame, og slike som deg bekrefter at damer har ingenting bak rattet å gjøre.
Slike som deg, og slike som meg som ikke takler å starte bilen i en bakke.
Vi to, vi bør egentlig holde oss på veien ifra Grimstad til Froland. Lange, flate veier.



Så vi sees på sørlandet, din kjerring av et kvinnfolk som tuta utrolig hissig på meg. Gleder meg!

UNDERVURDERTE TENÅRINGER

Kjære deg som er tenåring.
Kjære deg som er full av pågangsmot, vilje og motivasjon.
Kjære deg som så ofte blir plassert i en bås der ung, uerfaren og ukjent ofte blir tre u-er som andre former deg inn i.

Kjære, kjære deg som får høre at du må vokse opp, bli mer rasjonell, bli mer moden, bli ordentlig: gjør det for deg selv, ikke for at andre forventer og eller krever det av deg. Gjør det fordi du selv vil forandre noe i deg -til det bedre.
For om du gjør det for andre, da vil du slite deg ut.

Bruk heller gnisten, gløden, engasjementet, motivasjonen du har til noe du brenner for. Noe du er villig til å strekke deg LANGT for. Når du så finner dette du brenner for, ikke la noen slukke gnisten din med prat som trykker deg ned. Blås i hvor mye eldre de er enn deg -du kan ting de ikke kan, visa versa.

Kjære du som er tenåring: jeg jobba et helt år med tenåringer -og de lærte meg mye mer enn hva generasjon 30år har lært meg gjennom mine 20 år. Dere lærte meg hvor høyt dere setter vennskap, hvor ærlige dere er, hvor samvittighetsfulle dere er -og dere lærte meg å virkelig være oppriktig.

Det er ikke lenge siden jeg forlot tenåringstilværelsen, og jeg synes ærlig talt det er synd at jeg ikke er der lenger. Ofte går man og venter og venter på å bli eldre. Slik var det iallefall for meg. Kjennetegner ikke det tenåringsfasen, dette med hele tiden vente til man blir femten. Bare to år til man er sytten. Om 12 måneder er jeg myndig.

Hvorfor er det slik? snu denne trenden. Nyt der du er. Ikke gjør deg åtte år eldre eller fire år yngre bare fordi noen vil ha deg slik og sånn. Vær den du er, og vær den der og da.

Lov meg det.

Hilsen ei som virkelig har TROA på dere!

You and me, Morten, you and me!

En helt vanlig annenhverlørdag var snart ferdig, og Kari rulla bestikk inn i flotte, orange servietter. Det var snart stengetid på restauranten Pasta Basta in the wild, wild west of Oslo. Det er omtrent ingen i lokalene, og kun de ansatte står og fjaser.

Ut av ingenting kommer tidenes kjekkeste halveis-til-hundre mann inn. Med bevegelser som går saktere og saktere, jo nærmere han kommer, blir bestikket sulla inn i disse (allerede nevnte) serviettene. Han er dritstilig antrukket og er selvsikker som bare Ari Behn og Kate Moss klarer å være. Plutselig er han så nære meg (la oss dvele et øørlite sekund på dette øyeblikket. Kontrastene KUNNE nemlig ikke vært større. Jeg står der med briller med vinrød innfatning -disse en anelse skjeve- har kort, ihjelbleket hår, übersjarmerende valpefett og griserosa hudtone. HAN, derimot, han er solbrun, muskler som dekker treningsbehovet til både Ole, Bole og Doffen og har noen trekk i ansiktet som ligner Herkules. Du vet, han som Disney tegnet. Men eeer det ikke slik at man tiltrekkes av kontraster? Iallefall fra min side) -men jo, plutselig er han så nære meg at han legger armen rundt meg (på dette øyeblikket mister alle de andre servitørene det de har i hendene, og munnen siger ned -slik at man får en sjarmerende åpning der det er veldig lett å begynne å sikle) mens han sier (GARANTERT med velvalgte ord. Hallo, vi leker ikke Morten Harket) "Unnskyld, dere har vel ikke et toalett jeg kunne lånt?".

"hehehehehehe. JODA! hehehe. Bare å låne, bare å låne. Åjaaajda".

Når han så går videre med ryggen mot oss, og ansiktet mot toalettet, er det helt stille i lokalet. Likevel er det totalt kaos bak han. Jeg tror vi lett kunne tatt mesterskapstittelen i miming både i OL, VM, NM, EM og alle de andre konkurransene vi finner på kloden vår. Armer og ben vaier frem og tilbake, hopp og sprett og tjo og hei -fire kvister deler seg. Morten Haaaarket, liksom. Knis, knis og atter knis. Litt fnis slenger jeg også på.

Han blir lenge inne på doen. Noen tar opp mimeleken i det de viser peacetegnet. Hm? Åja, at han gjør nummer to, siden han er så lenge der inne. Ekkelt? Hånei, ikke når det er Harket himself vi prater om.

Tiden for avskjed og farvel kom så til slutt. Med vannvittig (!) dårlig skjult glede, forsøker vi å late som om det er heelt naturlig for oss, og at dette ikke løfta livene våre både to og tre hakk videre. Jeg fikk et blunk som takk for lånet av toalettet. Han fikk et smil og noen TOMATrøde kinn tilbake.

Fint det der, gi og ta.