Kjære deg som kaller deg kristen!
Kan vi som kaller oss kristne...
-fylle dagene våre bare med kristne venner?
-prioritere internett, film og tv foran Gud?
-bruke 2,5 min på natta-bønnen, og resten av døgnet på andre ting?
-Være så POKKERS likegyldig til at folk rundt oss ikke er kristne?!
Jesus etterlyser brennende kristne, ikke likegyldige mennesker som
bare er miljøkristne for sitt eget vel og ve. VÆR så snill, kan
vi slutte å la dagene fly uten at vi bryr oss?
Og hvis du nå begynner å kjenne at, jo, dette her har jeg lyst til å
gjøre noe med -kan vi ikke nå like gjerne starte med å SLUTTE og være så harde mot ikke-kristne? Greit,
vi skal komme med formaninger -men det er IKKE vår jobb å se ned på dem,
le av dem og gjøre oss selv til bedre enn dem. Absolutt ikke!!
Husk: vi skal være MEDmennesker, ikke bare mennesker. Menneskefiskere!
(En siste ting: for å kunne gi dette videre, må du selv ha fått det. Så BRUK TIDEN DIN MED GUD!! Start med Johannes første brev, der står det masse ord som er svøpt i klokskapens navn)
Hilsen ei som etterlyser BRENNENDE medvandrere på veien hjem til Hovedmenneskefiskeren!
lørdag 21. juni 2008
onsdag 18. juni 2008
DET er kult, det!
Forskjellige oppfatninger av hva som er kult, finner du overalt.
Her har du et knippe av ting jeg syntes var kult for noen år tilbake.
1) Fresh Prince of Bel Air.
"When a couple of guys who were up to no good, Startin` making trouble in my neighborhood. I got in one little fight and my mom got scared. She said..."
-Ikke kom her og si at du ikke kan resten av regla. Den serien var smashing, og alle fjellhaugkidsa kunne teksten på rams.
2) Kortkort hår. Nei, ikke så langt som du tror. Enda kortere. Omtrent 2 cm langt. Bleika til det svei i hodebunnen. Når jeg så putta på noen runde briller i det firkanta ansiktet mitt -da var jeg DRITkul!
3) JeanTV-sko. Skateskoa. Disse flytebryggene av noen sko. Husker det som om det var igår; jeg handla dem på Arkaden i Oslo. De var hvite, med lyserosa og blå deltaljer. Jeg følte jeg EIDE verden der jeg sprada rundt i Norges se-og-bli-sett-gate (iallefall etter Bogstadveien).
4) Slengbuksene som Åshild kjøpte til meg når hu var i Amerika. Slengen begynte å spre seg omtrent ved knærne, og stoff-forbruket var unødvendig høyt. Det var så mye sleng at det så ut som et flagg som vaia i vinden, der jeg gikk. Kult er bare fornavnet.
5) John Lennon-solbriller. Og de skulle være blå. Runde, blå briller. Blir ikke bedre enn det! Det ble en blå verden på meg,og jeg elska det.
6) Kåpa mi. Den lekre i mørkeblå olastoff. Den med litt lysere blåfarget pels (!) rundt sømmene. Å, den var nydelig.
7) Sist, men slettes ikke minst, så vil jeg dra frem Go West-sangen. Pet Shop Boys sang TIDENES allsang. Når Øystein fortalte meg at det bare var to som sang på hele sangen (noe som er helt feil. Det ER jo flere som synger) -ble jeg helt FRA meg av beundring. At det går an!
(1 og 7 mener jeg forresten er kult enda. Vet ikke om det er bekymringsverdig, meeeeeeeeenmen)
Her har du et knippe av ting jeg syntes var kult for noen år tilbake.
1) Fresh Prince of Bel Air.
"When a couple of guys who were up to no good, Startin` making trouble in my neighborhood. I got in one little fight and my mom got scared. She said..."
-Ikke kom her og si at du ikke kan resten av regla. Den serien var smashing, og alle fjellhaugkidsa kunne teksten på rams.
2) Kortkort hår. Nei, ikke så langt som du tror. Enda kortere. Omtrent 2 cm langt. Bleika til det svei i hodebunnen. Når jeg så putta på noen runde briller i det firkanta ansiktet mitt -da var jeg DRITkul!
3) JeanTV-sko. Skateskoa. Disse flytebryggene av noen sko. Husker det som om det var igår; jeg handla dem på Arkaden i Oslo. De var hvite, med lyserosa og blå deltaljer. Jeg følte jeg EIDE verden der jeg sprada rundt i Norges se-og-bli-sett-gate (iallefall etter Bogstadveien).
4) Slengbuksene som Åshild kjøpte til meg når hu var i Amerika. Slengen begynte å spre seg omtrent ved knærne, og stoff-forbruket var unødvendig høyt. Det var så mye sleng at det så ut som et flagg som vaia i vinden, der jeg gikk. Kult er bare fornavnet.
5) John Lennon-solbriller. Og de skulle være blå. Runde, blå briller. Blir ikke bedre enn det! Det ble en blå verden på meg,og jeg elska det.
6) Kåpa mi. Den lekre i mørkeblå olastoff. Den med litt lysere blåfarget pels (!) rundt sømmene. Å, den var nydelig.
7) Sist, men slettes ikke minst, så vil jeg dra frem Go West-sangen. Pet Shop Boys sang TIDENES allsang. Når Øystein fortalte meg at det bare var to som sang på hele sangen (noe som er helt feil. Det ER jo flere som synger) -ble jeg helt FRA meg av beundring. At det går an!
(1 og 7 mener jeg forresten er kult enda. Vet ikke om det er bekymringsverdig, meeeeeeeeenmen)
mandag 16. juni 2008
SORTE HULL
Igår fikk jeg sitte på med bror...
-en aldri så liten avstikker her: Øystein kom, pakka og vaska ut med meg. Leiligheten ble til slutt ferdig takket være han! Når han så kjørte hjem (Grimstad-Oslo) i en snittfart på 60 km/t, så gjør han seg fortjent til en aldri så liten TAKK!-
..og tre av hans kamerater. For å få tiden til å gå, bestemte vi oss for å ha en historiequiz. Jeg tenkte at med min 6`er ifra ungdomsskolen og 5`er ifra videregående, kunne jeg iallefall svare på noen av spørsmålene. Med selvsikker stemme valget jeg Nyere Historie.
Okay, første spørsmål kunne jeg ikke svaret på. Null krise. Det kan skje den beste.
Andre spørsmål. Tjaaa.. Har jo hørt navnet, men hvor i ALL verden skal jeg plassere det.
Tredje, fjerde, femte og sjette spørsmål uten et fasitsvar ifra Eklundjenta. På tide å hente frem sjarmen og de litt røde kinna når forklaringen -på hvorfor jeg IKKE kunne svaret- skulle presses ut.
Jeg har altså store, sorte hull i mine historiekunnskaper. Jeg som alltid har skryti på meg hvor flink jeg er i det. Fra nå skal jeg si: jeg ELSKER historie, men jeg KAN fint lite. Tror det er like greit at jeg får bestilt meg dette historie-bladet. Får jo søren meg noen kniver med på kjøpet.
torsdag 12. juni 2008
JADDA!!
Hva skal du 5. august??
Jeg skal på kamp.
Liverpool - Vålerenga.
Blå slakt, rød makt!! :D
hoho! Åshild og Mari - dette blir århundrets mimrefest! Lenge leve Liverpool.
(I belive we`re winning, `cause I`m a liverfool!)
Jeg skal på kamp.
Liverpool - Vålerenga.
Blå slakt, rød makt!! :D
hoho! Åshild og Mari - dette blir århundrets mimrefest! Lenge leve Liverpool.
(I belive we`re winning, `cause I`m a liverfool!)
tirsdag 10. juni 2008
Og vi blar om til et nytt kapittel...
...i livet mitt!
Ting skjer i livet mitt for tiden. Først: jeg er ekstremt glad for å være ferdig med ungdomsskole og videregående. En aaldri så liten illustrasjon:
1) Har fått en plass i et bokollektiv hos navigatørene. Disippeltrening, fokus på et ikke-kristent nettverk, tirsdagssamling med fokus på kristne ting. I det hele tatt ligger mye til rette for å være HVERDAGSKRISTEN. YES! Ingenting er bedre.
2) Jeg er under opplæring til å bli Oddny på kontoret denne sommeren. En umulig oppgave som jeg mestrer på en passe utrolig dårlig måte. (Feks: adresser som skal skrives på god, gammeldags skrivemaskin. Jeg har vel kasta firehundre konvolutter med en aldri så sjarmerende skriveleif midt mellom fornavn, etternavn og stedsnavn). Likevel: jeg elsker det! "Kontorrotta Kari Eklund" -det klinger unektelig veldig bra!
3) Jeg er forelska! kniiis. Neida, jeg er ikke det. Men alle andre er jo det*, så jeg lyver litt, slik at mitt liv virker hakket mer spennende enn det faktisk er. Lur ordning som jeg liker.
*det er virkelig ikke tull engang. På Borgen virkelig spirer og gror kjærleiken!
4) Jeg spiser så ekstremt mye twist for tiden. Særlig denne gule (ikke banan) som jeg glemmer navnet på, den harde og mørke + daim går det mye av. Dritgodt. Resultatet er jo selvsagt noe strammere klær, men jeg syns det er så verdt det. Rett og slett. Det er jo UMULIG når denne typen sjokoladen er overalt på min jobbplass. "Aha, se her ja. Noen har hatt et møte, og jammen.. Her er det litt twist igjen". Liker også ordningen med at ingen liker den mørke og harde, derfor blir det mange igjen til meg.
5) Jeg vet ikke om jeg kommer meg hjem til hovedstaden. Planen var å reise imorgen, men så kom jeg på at jeg har kjøretimer (du vet, det drar jo øøørlitegranne ut i tid for meg, dette med lappen) -neste plan er torsdag, men kjenner jeg meg selv rett, så blir jeg vel her til fredag eller lørdag morgen. Man skal jo rydde og vaske ut en leilighet som ser ut som om den har blitt ramma av en tornado. Kaos er vel et passende ord for å beskrive 5a for tiden.
Men yes! Jeg har det finfint for tiden. Øynene renner litt -pga at ting og tang er over og fordi jeg mistenker en aldri så liten allergispire i meg selv. Takk for meg! -for denne gang.
(Ja.. må jo ha et bilde av meg når bloggposten handler om meg!)
Ting skjer i livet mitt for tiden. Først: jeg er ekstremt glad for å være ferdig med ungdomsskole og videregående. En aaldri så liten illustrasjon:
1) Har fått en plass i et bokollektiv hos navigatørene. Disippeltrening, fokus på et ikke-kristent nettverk, tirsdagssamling med fokus på kristne ting. I det hele tatt ligger mye til rette for å være HVERDAGSKRISTEN. YES! Ingenting er bedre.
2) Jeg er under opplæring til å bli Oddny på kontoret denne sommeren. En umulig oppgave som jeg mestrer på en passe utrolig dårlig måte. (Feks: adresser som skal skrives på god, gammeldags skrivemaskin. Jeg har vel kasta firehundre konvolutter med en aldri så sjarmerende skriveleif midt mellom fornavn, etternavn og stedsnavn). Likevel: jeg elsker det! "Kontorrotta Kari Eklund" -det klinger unektelig veldig bra!
3) Jeg er forelska! kniiis. Neida, jeg er ikke det. Men alle andre er jo det*, så jeg lyver litt, slik at mitt liv virker hakket mer spennende enn det faktisk er. Lur ordning som jeg liker.
*det er virkelig ikke tull engang. På Borgen virkelig spirer og gror kjærleiken!
4) Jeg spiser så ekstremt mye twist for tiden. Særlig denne gule (ikke banan) som jeg glemmer navnet på, den harde og mørke + daim går det mye av. Dritgodt. Resultatet er jo selvsagt noe strammere klær, men jeg syns det er så verdt det. Rett og slett. Det er jo UMULIG når denne typen sjokoladen er overalt på min jobbplass. "Aha, se her ja. Noen har hatt et møte, og jammen.. Her er det litt twist igjen". Liker også ordningen med at ingen liker den mørke og harde, derfor blir det mange igjen til meg.
5) Jeg vet ikke om jeg kommer meg hjem til hovedstaden. Planen var å reise imorgen, men så kom jeg på at jeg har kjøretimer (du vet, det drar jo øøørlitegranne ut i tid for meg, dette med lappen) -neste plan er torsdag, men kjenner jeg meg selv rett, så blir jeg vel her til fredag eller lørdag morgen. Man skal jo rydde og vaske ut en leilighet som ser ut som om den har blitt ramma av en tornado. Kaos er vel et passende ord for å beskrive 5a for tiden.
Men yes! Jeg har det finfint for tiden. Øynene renner litt -pga at ting og tang er over og fordi jeg mistenker en aldri så liten allergispire i meg selv. Takk for meg! -for denne gang.
(Ja.. må jo ha et bilde av meg når bloggposten handler om meg!)
lørdag 7. juni 2008
Jeg kan nå legge et år som miljøarbeider bak meg. Det har gått noe så inn i granskævven opp og ned (noe som er helt normalt for en miljøarbeider, ifølge Aagenes. Han har peiling på seiling, så jeg stoler på han) og jeg har til tider lurt på hva søren jeg holder på meg.
Men så slår det meg idag, når jeg står foran en hel folkemengde av ubeskrivelig gode mennesker: Gud sendte meg hit for at jeg skulle få oppleve å vokse, komme nærmere Han, lære å bli avhengig av han. Gjennom elever og ansatte på Borgen har jeg sett glimt av himmelen, grener på treet til Gud iform av frimodige jenter og gutter som snakker om sin Frelser og jeg har selv lært å se velsignelser i smil, klemmer og oppmuntrende ord.
Jeg er utrolig glad for at Gud sendte meg sørover i slutten av august, og for at han har tviholdt meg. Jeg er fantastisk heldig som har fått lov til å bli kjent med så mange UBESKRIVELIG bra folk. Begynner jeg å nevne navn, vil det ta for evig. Det eneste jeg vet, er at Borgen har herved en STOR plass i mitt hjerte -og menneskene jeg forbinner med Borgen har en ENDA større plass inni hjertepumpa mi.
Så jeg nevner ikke navn -ingen nevnt, ingen glemt.
Den eneste jeg vil trekke frem er Han som sendte meg hit, og som bar meg gjennom året:
"Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag." -fil 1,6.
Takk skal du ha, Gud!
Men så slår det meg idag, når jeg står foran en hel folkemengde av ubeskrivelig gode mennesker: Gud sendte meg hit for at jeg skulle få oppleve å vokse, komme nærmere Han, lære å bli avhengig av han. Gjennom elever og ansatte på Borgen har jeg sett glimt av himmelen, grener på treet til Gud iform av frimodige jenter og gutter som snakker om sin Frelser og jeg har selv lært å se velsignelser i smil, klemmer og oppmuntrende ord.
Jeg er utrolig glad for at Gud sendte meg sørover i slutten av august, og for at han har tviholdt meg. Jeg er fantastisk heldig som har fått lov til å bli kjent med så mange UBESKRIVELIG bra folk. Begynner jeg å nevne navn, vil det ta for evig. Det eneste jeg vet, er at Borgen har herved en STOR plass i mitt hjerte -og menneskene jeg forbinner med Borgen har en ENDA større plass inni hjertepumpa mi.
Så jeg nevner ikke navn -ingen nevnt, ingen glemt.
Den eneste jeg vil trekke frem er Han som sendte meg hit, og som bar meg gjennom året:
"Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag." -fil 1,6.
Takk skal du ha, Gud!
tirsdag 3. juni 2008
The sound Of Silence
Jeg har lyst til å introduserer deg, kjære leser, for en herlig gruppe mennesker. En gruppe folk som har plenty av tid, og som mer enn gjerne vil bruke tiden på andre mennesker. En samling uslipte diamanter som legger sjela si i en utakknemlig jobb.
Eksamensvaktene.
Ekteparet Leif (76) og Bjørg (74) Bentzen kan du selv lese om i Norges største studentavis; Universitas. De har 17 års (!) erfaring i denne type oppgave. Jeg skriver bare denne setningen om disse, for jeg trengte en forklaring på bildet.
Du skjønner, mine ord i denne bloggposten er nemlig viet eksamensvaktene her på Borgen. Jeg fikk seks laaange dager sammen med disse menneskene. Jeg dro ned snittalderen betraktelig, likevel: alderen holdt seg oppe på et snitt rundt 69.
Så til overskriften. Under en eksamen blir ALLE lyder multiplisert med ti. Det vil si at når magen din gir beskjed om at lunsj ikke hadde vært helt på jordet, er det som om et tornardovarsel ljomer utover klasserommet. Lyden av tørrhoste som kommer av airconditionen (ja, hvordan DET ordet staves vet jo fuglene, men du forstår hva jeg mener) er også veldig, faktisk ekstremt, vanskelig å skjule. Til og med når du skal fordele kroppsvekta din rettferdig på stolen, høres det ut som om en middels stor traktor moser stolen.
Men INGENTING av disse lydene slår lyden av når eldre mennesker skal hviske til hverandre. Når man har ørlitegranne nedsatt hørsel, så er det ikke så lett å forstå disse pinglete lydene. Resultatet er at hele klassen får høre at "neida, hun skal ikke ha noe å drikke, hun skal bare på dooo".
Likevel, det er noe vakkert over disse menneskene. Jeg elsker smilet de har når elevene har sitter tiden ut, og gjort sitt beste. Jeg elsker hvordan de innrømmer at det faktisk er gørrkjedelig å sitte eksamensvakt, men at de gjør det år etter år. Jeg elsker når de tuller og fjaser under lunsjpausa. Og jeg elsker når de deler ut kakao og frukt.
Men jeg elsker først og fremst når de hvisker (les: prater) med hverandre!
søndag 1. juni 2008
TÅLMODIGHETSPRØVE
Først vil Inger Hagerup ha noen ord:
"Hva lykke er?
Gå på gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevd kjærlighet"
OKÆI.
Verselinje 4 -jeg kunne ikke VÆRT mer uenig i at dette her er pur lykke.
Sorry fru Hagerup, men dette blir å dra det for langt.
Jeg har intet mindre enn 48 (!) myggstikk fordelt på to stakkars bein. De er sjarmerende dritstore ( vi snakker 2,5 cm i diameter) og de KLØR.
Har fått mange tips: lag et kryss med neglene over stikket, smør spytt på eller ta litt Eurax på.
Men INGENTING er så digg som å klø, klø, klø.Det hjelper så voldsomt godt med en pause ifra all fornuft og kloke handlinger! For så at det skal gå ti sekunder før pausen er over, og du igjen holder på å KLIKKE på disse stikkene.
"Hva lykke er?
Gå på gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevd kjærlighet"
OKÆI.
Verselinje 4 -jeg kunne ikke VÆRT mer uenig i at dette her er pur lykke.
Sorry fru Hagerup, men dette blir å dra det for langt.
Jeg har intet mindre enn 48 (!) myggstikk fordelt på to stakkars bein. De er sjarmerende dritstore ( vi snakker 2,5 cm i diameter) og de KLØR.
Har fått mange tips: lag et kryss med neglene over stikket, smør spytt på eller ta litt Eurax på.
Men INGENTING er så digg som å klø, klø, klø.Det hjelper så voldsomt godt med en pause ifra all fornuft og kloke handlinger! For så at det skal gå ti sekunder før pausen er over, og du igjen holder på å KLIKKE på disse stikkene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)