Krigen kalt søskenkjærlighet
Som minstemann i en flokk på tre vil jeg hardnakket si at jeg er intet mindre enn ekspert innen området søskenkjærlighet. Jeg kan godt anonmisere hele familien min ved å si at vi er fjorten søstre og åtte brødre attåt, men da mister man mye giftig sladder som følger en søskenflokk på tre. For å toppe hele kransekaka (les: heile driden) kliner vi til med at vi er to søstre og en bror. To tredjedeler. Flertall i krigen kalt Søskenkjærlighet.
Vårherre selv beskriver oss mennesker som søsken, eller søstre og brødre.
På andreplass i bibelen, verdens mest solgte bok, uhøytidelige tittelfordeling finner vi den litt mer passende beskrivelsen sauer. Det er her bitene faller mer på plass. For, mine søsken og jeg, oppførte oss virkelig som sauer i feil kjøreretning på Auto Bahn. Egoistiske, uten evene til å tenke langsiktig –og sist, men ikke minst, late. For å sette det i kontekst til tidlig 90-tallet, tar jeg et eksempel fra rundt to minutter etter middagen var kommet ned i magene våre. Da må nemlig alle en tur ut og ”ordne noe”. Om det kan vente? Neeei. Det blir nok veldig vanskelig. De to resterende må nok ta oppvasken, for den siste kunne bare ikke ta oppvasken i dag heller.
Allerede nevnte Vårherre har jo skrevet flere lure ting, han nevner jo et sted noe om en flis i øyet. Som snekkerbarnebarn vet vi veldig godt hva det vil si å se flisen i øyet til de andre, og det er virkelig ikke for å skryte, men vi er verdensmestere i å oppdage denne trebiten. Den tar blant annet opp sykt mye plass i øyet til bror/søster (stryk eller understrek det som ikke passer. Eventuelt begge) og MÅ påpekes. For å få dette, nok en gang, i kontekst -jeg innser jo at ikke alle er trappesnekker-barnebarn som oss eller tømrer som Jesus selv- så jeg skal trekke frem et glansbilde fra min samling Gode Minne for å illustrere dette:
Lynende irritert blir jeg mer og mer sur på min søster.
Med hennes blikk limt inn i mitt og hennes finger pressa inn i min bamses øye pluss en ond latter som krydrer det hele, gjør hun jakten på den forsvunnede flis ekstremt lett for meg å finne. Jeg fokuserer så hardt på denne flisen at min hudfarge når farlig nærme overgangen til lilla. En flott ting hadde det jo nå vært, om vi hadde fått med oss hele poenget til Kristus sjøl, om bjelken, men den gang ei. Lillesøster, altså jeg, hadde fint klart å spankulere rundt med en tømmerstokk i øyet, der jeg sang tre og en halv tone under melodilinjen h-e-l-e dagen og plasserte en atombome i sin storesøsters tålmodighet, der ringvirkningene nå gikk utover stakkars bamse.
Allikevel,
til tross for sosiale antenner som ble knekt i rotteracet om den siste sjokoladen i andre enden av huset og iq på nivå med ferdighetene til en traktor fra indre Svinesund når det gjelder å være medmenneske, så er det faktorer som er mindre irriterende når det gjelder å være søsken. Som når man ikke lenger er 11 år lenger(”Men snart elleve og et halvt år, fyller i april) og en ny æra er i startfasen: Når man beveger seg fra å være sine søskens største fiende, til i smug å bli deres størete fan.Når man, i allefall i mitt tilfelle, plutselig skal bli både fire og seks år eldre enn hva den egentlige alderen er. Ingenting er som en fjortenåring i huset som prøver å oppføre seg som om hun har nådd myndighetsalderen. Det kan være en katalysator for irritasjon uten grenser.
Men det er jo her jeg fatter greia som Vårherre har ment.
For når min søster velger å se forbi min überveslevoksne oppførsel og, ja, faktisk kan late som vi er like gamle, til tross for 2190 dagers aldersforskjell -det er da jeg innser hvorfor beskrivelsen ”søsken” kuppa førsteplassen fremfor sauer. For det er noe fint med søskenkjærlighet. Jo lengre man har kjent hverandre, jo mer glad blir man i hverandre. Som en bonus tenker man også tre dager –ikke minutter- frem i tid, og får noen riktig så fine ringvirkninger av det.
Og det aller, aller beste: Når vi av og til tar oss en tur nedover Memory Lane, en femten års tid tilbake i tid og oppfører oss som disse sauene –så er vi der for hverandre til tross for alt sammen. Eller på grunn av alt sammen. Understrek gjerne begge! Søskenkjælighet blir til slutt en utrolig bra greie.
Man holder ut med hverandre fordi man er søsken.
Ikke bare sauer, men også søsken.
Romerne 12, 10: Elsk hverandre inderlig som søsken
31 kommentarer:
Jeg kan ikke tro at jeg kunne stikke fingeren inn øyet på bamsen din. Blir du forresten fortsatt sint når du tenker på det?
Jeg blir jaffal litt flævv.
Tror ikke du hadde noen problemer med å gjøre det, Åshild. Når det koker over for deg, så er det melk i gryta. :)
Og når du skal hevne deg på en kommende operastjerne, hva er det bedre enn - ja, nettopp - stikke fingeren inn i øyet til en uskyldig bamse.
Eksempelstatuering!
Åshild: haha! Jeg tok BEVISST ikke med når du k a s t a bamsen min i veggen og lo godt. Hahaha! Og nei, blir fortsatt ikke sint når jeg tenker på det!
Øystein: haha! Kommende operastjerne -aaa, der har du meg!
Å, vi har hatt det FINT sammen dere.
Jeg nevner:
Go west-sangen.
Julekalenderen, nisser i et tog(!)
To fine ting som oppsummerer hele barndommen vår ;)
Jeg tror det er tid for å ta frem en ting i offentlighetens lys:
Viva Slegge de la Åshild.
Alene hjemme, Åshild og jeg begynte å krangle, og det eskalerte. Og ja, det var sikekrt jeg som begynte med å irritere Åshild med noe greier. Kari var vel opptatt med Dorthe eller Anne-Marthe eller no.. For å få en brå slutt på fjaseriet mitt plantet Åshild knyttneven knallhardt midt oppå huet mitt. Umulig å ikke begynne å grine da, og det hvite flagget kom opp med en gang.
Men! Hva er det vi ser i vinduet? Mamma og pappa kommer hjem nå! Hva gjorde du da Åshild? :)
HAHAHA!
å fytti. Jeg ler. V E R D E N S mest snille jente, Åshild, gjorde for EN gang skyld noe slemt noe -og så får a sikkert lide for det.
Jeg veit ikke jeg, Øystein, hva du synes om mørke tulipaner?
Og Dorto.. Hahaaha! Å, jeg LER! Mine to fine dukker!
flere minner, flere minner! :D
Alle tror jeg er snill, men det er vel bare Øystein som vet sannheten om meg.
Men hvem hadde ikke eksplodert av å SE PÅ verdens mest irriterende menneske løpe rundt bordet og gjøre teite grimaser uten lyd? Hvis du hadde gjort de samme irriterende grimasene i dag hadde jeg sikkert flydd på deg!
Men Kari var mest opptatt med å snakke med seg selv.
HAHAHA! ja, han KUNNE (og KAN) virkelig irritere en grå STEIN om han ville (vil)!
Og jeg husker dere ikke ville ta følge med meg til skolen, for det var så flaut når jeg snakka så mye med meg selv!
Men du VAR jo den snilleste av oss, Åshild. Det var jo en grunn til at du måtte skille de to motpolene fra hverandre når vi kjørte lengre turer enn 2,5 minutter. (Som en bonus fikk du et blytungt hode på skuldra di når jeg sovna!)
Nå synes jeg at jeg får unødvendig mye pepper her. Altså, jeg har jo alltid vært den som ødelegger familiekveldene (unntatt de siste åra som Kari har gjort det), men nå merker jeg at tiden er inne for å få frem Åshilds onde side. Som hun presiserer selv, så er det bare jeg som vet om den (selv om jeg vet at Kari gjør det og.) Jeg vil bare presiserer at det slaget jeg fikk i hodet var av den typen som gjør at armene skvetter ut!
Men, rett skal være rett. du var veldig snill mot meg når mamma og pappa plutselig kom hjem. VELDIG snill. :)
En episode til fra bilturen. Jeg fant opp en lek for meg selv. Finn en skitten flekk på ruta, og la den være på himmelen hele tiden. I røft terreng med mye skog, fjell, lyktestolper, hus, skyer og høy fart, kreves det mye bevegelse på hodet for å la flekken være på himmelen. Dette kan se litt rart ut for utenforstående. Åshild spurte hva jeg holdt med, men jeg bare flirte tilbake. Etter to spørsmål til med påfølgende flir kom det en knallhøyre høyre hook rett i skulderen min.
Det endte med at heller ikke denne gangen var det noen som ville gå hjem...
Hahaha, for ein HERLEG post/kommentarar.
HAHA! Flekk-på-ruta-leken. Det ER jo ingenting som ser verre ut enn det!
Og hva meneru med at jeg har blitt din stedfortreder de siste åra?? Kan jeg noensinne måles opp med dine evner, talenter og GAVER innenfor dette feltet?? Neppe.
Jeg sier bare E u r o p a-turen, Bror, jeg sier bare det.
En ting til Åshild har gjort: tulleringt. EN gang. Og da gikk det, selvsagt, veldig galt!
(å, jeg må bare si at jeg ler så UTROLIG av dette. Sliter noe så inn i granskævven med å holde meg stille på lesesalen!)
hehe xD
For en genial post og kommentarer!:D Noe eklunder- i alle fall kan er å holde latteren og samtalen gående;) :D
God jul!:D Og lykke t på examen, haha xD trøst d mæ at e må jør da samme om 2 år...*sukk*
Okei, Europa-turen er snart oppbrukt som middel for å stille meg i et dårlig lys. Alle har sine nedturer her i livet, og det var tilfeldig at min desidert tristeste uke hittil var på den turen! Capiche??
Har du tulleringt, Åshild? Hehe, det må du gjøre i jula og. Eller.. blir det å hoppe etter Wirkola? Altså; kan Wirkola hoppe etter seg selv? Skrives Wirkola med W?
Hei Hallvard og Michelle! Koselig at dere skviser inn noen meldinger innimellom svarene ifra oss tre Eklunanne ;)
Så kjære Øystein: Jeg innser at Europa-kortet har sett sine bedre dager, og trekker dermed frem et enda mer skittent triks fra baklomma:
NÅR DU DYTTA MEG OPPI ÆLJ-SKINNET MED MASSE SLIM (& drit og dra) OPPÅ!
Jeg står der, med hendene på ryggen, og beundrer dette ekle synet av et forvrengt skinn. Det glitrer riktig i sola fordi det er så mye slim. Så kommer du, listig som slangen selv, lydløst bak meg -og med en forsiktig dytt midt på ryggen har du plassert lillesøstra di med nesa først (!!!) i dette forferdelige slimet. Når du så ikke vil hjelpe meg opp igjen, men heller velger å flire v e l d i g godt -det er DA det er godt å vite at vi to, vi er stuck med hverandre resten av livet ;)
Jeg veit ikke hva som er verst, jeg, å bli dytta ned i slimkjertelen til skogens konge -eller et liiiite forsiktig slag i huet, slått av en jente.
Your call, O`brother.
Jamen kjære lille søte vakre Kari Eklund!
Jeg kom borti, det var ikke meninga. Og jeg lo fordi jeg kom på en vits.
Uansett. Jeg knuser deg i Duck Hunt.
Jeg visste ikke at det var en "flekk-på-ruta"-lek. Men det ser jo utrolig irriterende ut!
Kari vet faktisk ikke noe om disse sidene av meg. Hun har nemlig brukt store deler av livet på å prøve å være som meg!
Jeg har tulleringt mange ganger! Men plutselig ble det bråstopp. Politiet ringte nemlig, og jeg var livredd for å komme i fengsel. Så etter det har jeg ikke tulleringt.
Så Øystein: du får tulleringe sjæl, -jeg vil IKKE i fengsel.
Hvem (som vi sier i Sheen) lek prater du om?
Og, ja, Åshild, du har helt rett. Jeg har prøvd å være deg. Helt fra jeg fikk den tallerkenen med bilde av Sonja og Harald (at du ikke ville ha den selv, tenkte nå jeg!!) har jeg gjort mitt for å bli deg! ;)
Vet dere hva som hadde vært koselig nå i jula? Gått med en genser med en bildet av hodet til en blekksprut som har på seg eldgammelt dykkerutstyr. Rød genser. Kan ikke alle vi ha en sånn genser på oss, sånn som i gamle dager?
Og så kan mamma skamklippe oss, så det ser ut som om de har tre sønner.
Nei, vent, det gjorde a bare på den minste av de tre.
ÅÅÅ, jeg er så fantastisk glad for at jeg er en del av den familien her!! :)
Marianne: Haha, jeg har brukt lang tid på å skjønne om du er oppriktig eller ironisk;)
Tro meg, jeg er oppriktig!!
Jeg syns faktisk det er en nedtur at jeg ikke var i familie på samme måte for 15 år siden.. jeg var nemlig helt rå på å lage trøbbel og irritere på meg søsken, og når jeg leser alt det her, ser jeg at jeg hadde glidd rett inn!:)
hehe!! Ja, du ER søren meg noen år for seint ute. Du hadde, selvsagt, blitt med på jentelaget mot Øystein -dvs vi hadde blitt SYKT vanskelig å overgå.
Marianne, Marianne, Marianne... Menmen! Bedre sent enn aldri!;)
..skal ikke se bort ifra at det skjer noe i jula;)
åå! God, gammeldags romjulskrangling!
Åshild (som jeg igrunnen aldri har hilst på), er det sant at du aldri har hørt om "flekk-på-ruta"-leken?? til og med barn på det nydelige sørlandet lekte den i sin barndom. :)
Var en utfordring når bilen kjørte fort eller trærne/fjellene var så høye at man måtte ligge litt inntil ruta for å se toppen.
haha! Elisabeth B P, det er søren meg ENTEN eller: man må ha ansiktet trøkt innte ruta, eller hodet OVER på andre siden av hofta til sidemannen for å prestere flekken-på-ruta-leken! ;)
Anonym: Tuller du? Var det du som lærte den til Ø?
Marianne: Jeg husker at du var ganske rampete, så jeg tror i hvertfall Kari hadde vært redd for deg, og kanskje Øystein også.
Men Øystein hadde et hemmelig våpen: han kasta ved på jenter han ikke likte. Men aldri på meg selvfølgelig.
Åshild: jeg hadde sikkert vært så redd for Marerittanne at jeg til slutt hadde blitt sur på a.
Jeg VET forresten at Øystein synes det var syyyykt irriterende med JENTER (les: Marianne) som var med å spille fotball på leirer Norsjø.
Åshild: Nei, det var ikke jeg som lærte den til Øystein, men uhyre morsomt at flere også lekte den leken! Jeg lekte den helst på vei fra Grimstad til Hovden. Det var en fin strekning med mye trær.. du vet Kari, oppover forbi Evje. :)
- Elisabeth.
Innlegg nr 30!
Elisabeth: Ååå.JA! oppover mot Evje. LOVE it! Særlig med kult bakgrunnsmusikk i bilen ;)
Kong Harald! JIPPI! ny rekord! :D
-men, Deres Kongelige Høyhet -hvem er De egentlig?
Legg inn en kommentar