Idag, rett før jeg skulle inn i et slikt sprudlende møte for de ansatte på skolen, kom plutselig en gutt på rundt seks år mot meg. Han hadde en isboks full av moreller. Han sa ingenting, men det fine smilet sa at jeg skulle få en av disse herlighetene. Lykkeøyeblikk, altså, lykkeøyeblikk.

Et lite bær fikk frem flere minner:

- Den gangen vi kjørte hjem ifra UL på Stord. Øystein var dritsur og lagde enda mer sur stemning i bilen. Vi kjøpte moreller (ah, dermed minnet) og brus på veien. Min overmodige bror bestemte seg for å tømme hele (!) halvliteren med Urge på styrten. Omternt halvveis er det noe hosting som begynner å buldre nede i halsen til vår helt. Umulig å stoppe. Eneste problemet er jo all denne brusen som er på vei i motsatt retningen av all denne hostingen. Resultatet er masse, masse Urge utover hele bildøra og utrolig mye latter. Det ble god stemning resten av bilturen. Takk brus og bær. (De to b-ene som gjør at man overlever en biltur med familien.)

- Det gule morbærtreet til besteforeldrene til Anette i Skien. PERFEKT til å leke og drømme seg bort under. Det passer også utmerket godt som en utømmelig kilde når man har lyst på noe som er veeldig godt.

- Den siste tiden i Balestrand. Sol ifra skyfri himmel, snø på toppen av fjellene, bading nede i bygda, soling på brygga, båtkjøring og, ja nettopp, moreller.


Så tusen takk, lille gutt, for at du ga meg litt minner idag. Konge!