ENOGFEMTI

Mannen har reist gjennom Europa, vært i Italia 3 ganger, feira jula i Israel, tatt fly i umenneskelig lang tid for å få noen deilige dager i Mombasa, han har hatt sine turer til Danmark, Liseberg har blitt flittig besøkt. Alt dette har han gjort for husfredens skyld.

For Hans Anton Eklund (populært kalt Eklund, Hans eller pappa) liker seg aller best innenfor Norges grenser. Han så ikke meningen med pass før han fylte førti -man trenger jo ikke pass for å komme seg rundt en lysløype på ski.

Pappa er av typen som har kontroll på tingene. Skal han preke på et møte som begynner i åttetiden om kvelden, sitter han klar halv tre i stua. Slipset er på, skoene er pusset, talen er sett over både to og tre ganger og bensintanken er full. Vi leker ikke lekman med kontroll på tingene.

Han er også en glimrende pappa som redder øyenstene sine stadig vekk. Både hustru og barna har vel driti på draget ganske ofte, og da kommer Supermann og rydder opp. Hoster opp penger han ikke har, forsvarer oss der det ikke er så altfor mye å forsvare og støtter oss når vi har gjort noe som ikke står anbefalt i kokeboka.

Nei, Pappa, du er veldig bra! Gratulerer så masse med dagen:)

SAGAVOLL BY NIGHT

Igår fikk jeg en heidundranes fin kveld på Sagavoll. Jeg fikk ENDELIG møte min kjære Anne Kristine igjen, og det var ikke vondt for sjelen det altså.

Etter at jeg kom til Eplenes stad Gvarv, så fikk jeg beskjed om at det skulle være åtti-talls-party. Jeg hadde ikke kostyme med meg, men etter en kjapp titt på klærne mine, så roa jeg meg ned: basketsko, skinnjakke og tjukt hår (hjemme hos Eklund finnes ikke balsam. Dermed får jeg en ginger-spice-lignende sveis). Jeg kunne med andre ord gå rett inn på festen som meg selv. Likevel fikk jeg låne en lekker adidasjakke av Karen RugSprø. Duogdu for en kveld! Lo utrolig mye + at jeg fikk vist mine rustne danseferdigheter fram til alle kidsa på Sagavoll.

Sladder og jenteprat utover natta med Karen og Anne Kristine: ord kan ikke beskrive det. Det er det jeg kaller en helaften!:)

Til deg som lurer på hva du skal gjøre neste år: Enten bli miljøarbeider eller gå på Sagavoll. To fine ting!

OSLO

Man rekker så mye når man er i Oslo:

Bruke alvorlig mye penger på nada. Jeg har funnet ut at jeg er parfymeri-ansatte sin drømmekunde. Igår skulle jeg kjøpe parfyme, og damen (som var veldig stilig kledd, altså. Jeg følte meg som en loffer der jeg stod -belyst med spotlights som absolutt fremhevet mine beste trekk) sa at jeg bare MÅTTE ha denne "utrolig lekre kremen". Så jeg fleska til. Herligheten, man leker ikke lønningsdag!

Uansett.. Tilbake til hva man rekker når man er i Oslo. Jeg har fått sett Tove, hu var en snartur innom Oslo med GUS-gjengen sin. Herlige folk! Videre ble jeg invitert på taco sjå na Elsa borti det gula huset. Det var så GODT! god mat, gode folk og god tv -kan man ha det bedre? Jeg fortsetter med kurs på HK, der så jeg Karen og Arnhild igjen. Det var også veeeldig gøy. Mye sukker i blodet under kurset = masse fnising.
Tirsdag var det henge-med-Maria-dagen. Endelig altså! Så da fikk vi snakka om det vanlige: at vi har treårs-jubileum snart. Vi har begynt på det tredje året som singel. Det er sånn det skal være. Heller være singel enn grus, for å si det sånn. Igår var jeg hos Solveig Paulsen på middag. Jeg spiste både før, under og etter måltidet -så Solveig og Karen: Det smakte veldig godt!:) Der også var det gode folk på besøk. En veldig fin kveld altså!

Og idag er det AsiaAsia-konsert. Vet ikke helt om jeg er så voldsomt inne i den musikken, men jeg er jo med på alt utenom mord. Så dette her blir bra, vettø!

Hvorfor dette bildet? Vi begynner å telle ned til Hans Anton (jeg liker å kalle han Pappa) sin store dag på søndag!

HØYDEPUNKT!

Dagen min har vært fin. Jeg har hatt en utrolig dag innen sjangeren husarbeid. Støvsuging, vask av klar (3 maskiner!) og matlaging. I det hele tatt..

MEN! Dagen begynte for alvor å gå oppover når Martine og Elisabeth ifra BiG vendte snuta mot mitt nye hjemsted! Det var så koselig, at jeg begynte å snakke med min etterhvert så berømte pipestemme (koselige ting=pipestemme. Utrolig irriterende for alle andre rundt).

Kvelden kan deles inn i tre deler:

KONSERT! Lisa Børud. Ord blir fattige, tørre og kjedelige. Lisa er alt annet!

IDOL! -kanskje litt oppbrukt på sin 5. sesong, men man aldri få nok av følelser.

SHOW! Russen hadde et kjempeshow. Jeg lo så mye at jeg fikk trimma bort litt av maten jeg hadde hogga i meg tidligere.

En fin høstavslutning her på Sørlandet. Nå er det snart dags for høstferie. Nesten litt trist, for jeg har det alvorlig bra her nede!

Neste stopp: Oslo!

Jeg er klar for den italienske kafeen på hjørnet, være på møte i misjonssalen, kjøpe et plagg på Gina Tricot, sitte med mamma og pappa i stua, besøke Åshild og Smasha, henge med FjellhaugVennene mine, ta en vakt eller to på gamlehjemmet, øvelseskjøre med Eklund himself, dra til Fredrikstad for å besøke trekløveren der, kanskje en tur til GUS, leke litt med småjentene i nabolaget, dra på kveldsmat til noen, invitere noen hjem til meg.

Jeg er klar for høstferie i Oslo.

I den anledningen ble det naturlig at jeg bestilte fane, korps, flagg og glede til min ankomst. Det skal bli en festdag!

IDRETTSDAG

Jeg er ferdig med gym og alt det vidunderlige tilbehøret som dette faget hadde. En høydare (fare for skrivefeil her, ja) innen tilbehørsgrenen var -og er- idrettsdagen. Dagen med stor D.
Elsket av friidrettselskere, fotballentusiaster, sprintere -i det hele tatt alle som var glade i idrett, sport og glede.

Det vil si alle utenom meg.

Dette var dagen da den litt for stramme buksa skulle på. Den som gjorde at hoftepartiet ble delt i to: den øvre delen hang litt over strikket på buksa, mens den nedre delen av hofta hadde fått tildelt plass innenfor det skinnende, lilla stoffet. Oppgavene var mange: kaste, hoppe, sprette, springe. Listen ble uendelig lang til slutt.

Premien var idrettsmerket. En uoverkommelig ting. Kravene var rett og slett for store og høye (og brede). Høydehopp for eksempel. Altså.. Når man er litt baktung så er det ikke verdens lettese ting å hoppe over en stang som er på høyde med SAS-hotellet i Oslo. Og kaste-liten-ball-grenen? Jeg hadde en lur teknikk ved å ta armen goooodt bakover, føre den videre oppover, for så til slutt deise denne ballen nedover (slik at det ble en bue) -for så å slippe den sånn at den falt 50 cm foran meg. Kaste den når den var på toppen av den allerede beskrevne buen? det blir rett og slett for dumt. Kunne jo risikere å kaste 30 meter.

Idrettsdag. En gang fikk jeg faktisk dette bedritne merket. Èn gang. Kan enda huske det gledesropet jeg hadde på idrettsbanen ved Sognsvann. Jeg visste at det var kun denne ene gangen jeg ville oppleve det, så jeg nøyt det til de grader.

Søvn er kanskje det som er mest viktig for at jeg skal fungere i hverdagen. Jeg er velsignet med store hofter, små øyne og hjertelig behov for søvn. Et greit utgangspunkt.

Mandag er BiG-dagen min. Mandag er også min fridag. Det er prestene og miljøarbeidernes dag. Mandag er altså ingen blåmandag.

Tirsdag derimot. Den er litt mer lei. Grunnen er at mine venner på BiG legger seg ikke så altfor tidlig, noen behøver til og med ikke å legge seg omtrent. Det blir i tillegg for dumt at jeg legger meg i 23-tiden, selv om det er det øynene mine skriker etter til tider. Så jeg blir værende i det gode selskap.

I natt la jeg meg halv fire. Det vil si 5,5 timer på overtid. Jeg er bittelittegranne trøtt. Ikke mye. Merker likevel at jeg har en formkurve som var på vei oppover ved lunsjtider, og at den nærmer seg dødsskyggens dal om noen få strakser. Øynene mine blir mer og mer smale for hver halvtime som går.

Men bild og fornøyd -det er jeg! Fått brev fra min miljøarbeiderkollega Arnhild i dag. (Det er ikke sånn at jeg takker nei til brev. Pakker gjør deg ekstra populær hos meg. Pluss i margen, kan man si). I tillegg fikk jeg mine kjære linser. Så dagen er fin!

Sol er det også. (kjenner jeg blåser bittelittegranne i det. Teller ned timer til jeg kan legge meg, jeg. Like greit)

Frem og tilbake, opp og ned -til slutt Grimstad

I løpet av en periode på 6 mnd har jeg vært innom utallige muligheter for høsten 07 og våren 08. Alt ifra leilighet i Tullinsgate, bibelskole i Australia (det hadde selvsagt aldri blitt noe av. Men det er stilig å nevne det i forbifarten. "ja, jeg vurderte det faktisk"). Jeg har hatt lyst til å bare sitte foran en TV og glo et helt år. Det var i en periode der jeg ikke hadde tid til TV (les: eksamenstid). Til slutt stod det mellom Fjellhaug Skoler og Sagavoll FHS. Hvordan velge mellom disse to?

Trikset er: betale for begge skolene, og drøye umenneskelig lenge før du bestemmer deg. Der hadde du meg. Til slutt ble det faktisk Telemark, og eplenes stad, Gvarv på meg. Likevel stopper det ikke der. Gud sendte meg like så greit enda lenger sør, helt til Grimstad. Stedet der bussene ikke kjører overdrevent mye i helgene, og husene knuser enhver colgate-tannrekke når det gjelder hvitfarge. FinFint er det her nede! Og folka: jeg ELSKER dem! Makan til hjelpsomme, blide og nydelige folk. Alle sammen er så gode. Og nå når den berømte hjemlengselen min (endelig) begynner å slippe taket for alvor, da lysner det jo veldig.

Så nå har jeg slått meg til ro. Iallefall for ett år. Neste år blir det vel Kristiania på meg. Kjenner jeg meg selv rett, er det likevel ikke atombombesikkert. Men nesten iallefall. Gleder meg til kafè, h&m, misjonssalen, leilighet,vennene mine og famlien min. Det blir et fint år. Starten på vei mot å bli jordmor. (Kristen jente, jordmor og misjonær -hørte jeg noen hviske om hvor utrolig original jeg er i yrkesvalget mitt?) Men imens: Grimstad i mitt hjerte!

INNTRYKK

Jeg er ikke den personen Arne Brimi ringer når han har brent lammesteken sin. Ser den.. Men jeg er glad i mat, og spiser det jeg kommer over. Har også lagt merke til at kidsa (må lage en avstand til disse menneskene når det gjelder alder. Jeg er jo faktisk 3 år eldre enn noen av dem. Andre er født litt tidligere på åttitallet. Nok om det) også er glad i mat. Det bringer meg til gårsdagens hendelser:


Livet som miljøarbeider handler i bunn og grunn om å bli kjent med en milliard mennesker. Det som ofte slår best an er hjemmelaget (med trykk på hjemmelaget) mat som premie etter en "happening" hjemme hos -nettopp- miljøarbeideren. Ikke noe problem med å love noe slikt. Problemet blir å få det til i praksis.

Jeg har gitt et godt, dog feil, inntrykk hos folka på borgen når det gjelder husmorimaget mitt. I matsalen på Borgen er det en mikrofon som det er lett å la praten gå litt for fort i svingene. "Ja, er dere klar for innebandycup?? Har dere hørt hva premien er?? hehey!" -Man er jo alvorlig nervøs når man står der. Mange ting på en gang: være kul, avslappa, si beskjeden t-y-d-e-l-i-g -alt samtidig som du har puls i 180.

Det var tid for innebandycup og buzz på storskjem (selvsagt samtidig. Vi leker ikke miljøarbeider. Et tilbud til alle -helst samtidig)
Senere på kvelden gikk jeg da altså på en kraftig smell under buzz, når jeg ikke kunne svare på en eller annen ingrediens i en å-så-vanlig matrett. Mine konkurrenter fikk både 4 og 5000 poeng, mens jeg enda var fornøyd med hele 400 poeng. Panikken spres da med rekordfart når jeg innser at jeg faktisk har lovet vinnerlaget av cup'en hjemmelaget pizza.

Noen som har nr til Arne Brimi?

Åpningsfest av bloggen min

Jeg klarte ikke å motstå bloggingen. Jeg har (tro det eller ei) blitt lei av facebook.com, og stiller meg nå i rekken av folk som heller vier tid til andre måter å utlevere seg selv på.


Jeg begynner friskt med en liste over livet mitt for tiden. Tatt kun det viktigste med.

1) Gått på Sagavoll FHS.
2) Flytta ned til Sørlandet for å bli miljøarbeider på Drottningborg vgs
3) Begynt å ta lappen.
4) Ordnet min første leilighet.
5) Blitt en blogger!

Ting skjer når man lever sammen med Jesus altså. Til og med lappen virker overkommelig. Og når hjemlengselen begynner å slippe taket og jeg koser meg mer og mer her under det stramme bibelbelte i sør -da vet man at ting er fint.