Det er noen situasjoner i livet som tvinger selvfølelsen ned sammen med eplet som ikke faller langt fra stammen. Her er et knippe av mine favoritter:
1)
Når du, som 8. klassing, kommer inn på Carlings. Fyren bak kassa har siste mote, og jammen noe som ikke har kommet på mote enda -men som blir SÅ hot om 34 år. Han er forut sin tid med andre ord. På klingende svensk presser han ut "hej hej, hallå, darling! Trengs det nått hjälp här?". Med skinnryggsekken på, briller som dugger selv et kvarter etter at du har kommet inn i butikken, vintersko med 7 cm såler (over hele fotsålen) og lekker, kortklipt frisyre à la 1973 -så innser man gjerne at en Bli Ny Dag med KK ikke hadde vært det teiteste forslaget.
2)
Når du har fått lirka av deg frasen "nei, du jeg bare ser litt, jeg" går man gjerne med litt stive skritt ut av butikken. Akkurat når du forlater åstedet, kommer alle hipp og hopperne ifra den siste musikkvideoen til Missy Elliot. Blingbling, adidas, nike, boblejakker (som egentlig er ganske så teit på alle andre enn disse) og hår som er verdig enhver prisutdeling. Det virker som om de har med seg hundre instrumeter: blåsere, trommer og hele koret til babtistene i New York -for det svinger av dem. Det er sjeldent man føler seg så hvit og traust som da, men for å vise at man er med på notene, tramper man forsiktig taktene med storetåa. Ikke noe å si på rytmeferdighetene her i gården, nei!
3)
Et annet eksempel er når du spør etter musikken til "Kamilla og Tyven" rett etter at fyren foran deg i køen har kjøpt Jimi Hendrix, Dream Theathre eller Doors. Da lirker man frem den Å SÅ unødvendige løgnen: "Nei, dere har ikke den? okay.. det var en gave uansett".
4)
Det kommer tider der man blir kjent med nye folk. Når man har unnagjort delen der man forteller at "ja, jeg er minst - og ja, det ER broren OG faren min det, ja!" -da kommer man til delen der man skal brette ut i nor, sør, øst og vest om en hobby. Hvordan skal man toppe fritidsaktiviteter som mountainbike, snowboard i alpene "ja, det har blitt en tradisjon da. At hele gjengen drar ned til Østerrike for å stå i bakkene" eller å pryde alle offentlige vegger i storbyen (les: grafitti)? Det er umulig. "Ja. Grafitti, ja. Jeg liker ganske godt å tegne, selv" -rundt pesnsum man fikk utlevert av læreren tidligere.
...når man innser at man er underlegen, driter man i det -drar til et annet sted de har platekompaniet og kjøper Kamilla & Tyven, danser hele veien til Carlings for å gi svensken en klem -før jeg til slutt beiner ned til Grünerløkka for å henge med vennene til Missy Elliot!
6 kommentarer:
"Nei, dere har ikke den? okay.. det var en gave uansett". Hehe :D Jeg ler! Konge innlegg Kari!
Yes sir. Kjenner meg liitt igjen av noen av disse situasjonen her, ja. DIGG!
tagholdt: det med Kamilla og Tyven har faktisk skjedd helt på ordentlig. Tror til og med at jeg sa det var til lillsøstra mi. Masse løgn oppå hverandre, med andre ord!
Anne Marte: hehe.. sånn som det her har vi to prata mye om! Konge:)
hvorfor våre kul når man er lykkelig som ukul? mitt motto:D
Hærlig innlegg! Må si jeg ler - høyt!
Kan si jeg har vært borti noen slike situasjoner selv. *kremt*
Men du må ta turen opp etter hvert, så skal du lære at det faktisk er Dream theater-cd du må kjøpe ;) (Det er da lov å late som i hvert fall)
Anne Line: Jeg kommer! Jeg kommer:D Men vi må starte med de rolige sangene først, tror jeg. Hehe!
La meg tippe, du er en av dem som kjøper balladecd'er bak han som skulle ha The Doors? :p
Legg inn en kommentar