livet i få ord...

Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid:

... en tid til å gråte,

en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse;
en tid til å rive sund, en til å bøte,

en tid til å tie, en til å tale..

.. Jeg skjønte at alt det Gud gjør, varer til evig tid. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra.

Forkynneren 3.

TRESMAK

I min leilighet har jeg en sofa. Det er en hjørnesofa og har plass til hele 6,7 eller 8 personer. Hvis alle er på min (lille og nette) størreslse er det plass til 6-7 stykker. Det er et herlig mønster på den, så jeg har lagt noe over. Så nå ser det ut som om jeg har en lys sofa med plass til en del folk. Det stemmer.

Greia er at den er ubeskrivelig vond å sitte i. Etter en stund får man faktisk tresmak i rompa. Slik skal det jo ikke være!
Jeg er dermed tvunget ut på jakt etter en go'stol. En stol du synker ned i, en stol du omtrent kan gjemme deg bort i -en stol som du har lyst til å bli gammel i.

En slik stol koster 4000 kroner. Skal jeg vente til loppemarkedsesongen for fullt er igang, og bare overse tresmaken? Det ser mørkt ut. Stoa får nok snart et besøk av meg og blir en stol fattigere.

Det skal bli DIGG altså!

PAINTBALL -eventuelt pain(t)ball

I helgen har det vært paintball på borgen. Eller som sjefen for hele greia så fint skrev: pain(t)ball. Treffende, huh? Med utrolig selvsikkerhet og irriterende lite nerver skrev meg på lista, beinklar for paintball. Snakka om det høyt og lavt om hvor UTROLIG gøy det kom til å bli.

Helt til dagen før.

For hva i all verdens land og riker gjør jeg på et slik arrangement?? Jeg troner tross alt øverst på pallen når det gjelder lav (!) smerteterskel og jeg tar lett til tårene. Heldigvis var jeg oppe til langt på natt dagen før, så søvnbehovet var krøpet langt nedover på minussiden.

Jeg valgte likevel å gå. Med fire hundre sommerfugler som kjempa om plassen i magen, spaserte jeg nedover. Fikk etterhvert en maske til beskyttelse, en grønn dress (type en millimeter tykk. Ikke noe beskyttelse i det hele tatt. Men det hjelper på syken. "Jeg tåler alt. Jeg har jo tross alt en heldekkende dress på meg".) og dette geværet som jeg liker å kalle det. Ekspertene kaller det så fint en markør. Men det gjør minst like vondt som et gevær å bli truffet av en markør. Derfor valgte jeg gevær. Heldigvis sa jeg det høyt, slik at fordommene om at jeg er en smule dum blondine ifra Øst -de vokste!

Hvordan det gikk? Det tar vi en annen gang. Det var altså ikke så mye å skrive hjem om..!

Tid for en fin liste

Jeg har en liste over ting jeg har lyst til å gjøre/være/bli/oppleve.

0) Reise til Afrika igjen. Dette er faktisk så høyt oppe på lista at ønsket sniker seg inn før nr. 1 på lista. Slå den!

1) Oppleve Lofoten og Finnmark. Gjerne på friluftslivaktig måte. Hotell blir litt for dumt.

2) Dra til Australia. (SygnaRuss07: møte guiden ifra Roma, anyone?)

3) Bli jordmor. (Dette kombinerer jeg med nr 2, kanskje ved å ta et år der.)

4) Kjøre landrover uten tak med HØY musikk. (Type "Amy Grant, baby baby." Herlig!)

5) Båltur til Sporvann i Telemark.

6) Snakke i en mikrofon framfor mange mennesker uten å bli nervøs.

7) Gjøre rødming om til min fordel.

8) Le ORDENTLIG høyt igjen. Sånn som jeg gjorde for 3 år siden.

9) Padle i kano i elven nedenfor krysset i Gvarv.

10)Ikke være singel-Kari så veldig mye lenger. Sånn at jeg kan synge med helhjerta på sangen ifra post 4.


Dette er 11 ting som er mer eller mindre realistiske mål jeg kan nå. Fine ting! Nr 6 og 7 ser jeg at kan bli vanskelig, kanskje nr 0 og 10 òg -men 1, 4 og 5 er fine poster.

GOOD FRIENDS

Livet som miljøarbeider er litt forskjellig ifra hverdagen til alle andre. Der "alle andre" har en oppgave de skal fullføre i løpet av dagen -der har jeg fri. En slik oppgave (som de allerede nevnte "alle andre" har) kan være å sitte på en skolebenk, ta søpla opp i en søppelbil eller servere hamburger og spørre om kunden vil ha den med, eller spise der og da.

Jeg har ikke en slik hverdag. Min jobbhverdag begynner 15.30. Hvis du som leser klarer å legge sammen to og to, så kommer du frem til at jeg har en god del fritid der jeg er alene. Men ikke tro at jeg er ensom. Gjengen min stiller opp vettu. Elaine, Jerry, George & Kramer. Fire gode folk:)

(Seinfield sesong 1 & 2 er snart ferdigsett. Jeg trenger sårt sesong 3. Nå høres det ut som om jeg ser på seinfield hele tiden. Jeg gjør andre ting også. Rer opp senga, henter posten og spiser mat. Behøver ikke å overdrive dagsprogrammet)

I LOVE YOU, SAMUEL!

Noen gang hørt om Froland? (min kjære kollega Janne Skarlie vil ganske kjapt si at det er en storbymetropol uten like, og at fillesteder som Ændal blekner i forhold) Froland var uansett stedet som min O store helt, Samuel Ljungblahd, hadde konsert. Koret Mosaik var òg med på kalaset. Yadi/yada! Helt ok. De fikk første halvdel av konserten.

Det var først når Mr Ljungblahd og hans to korister kom opp at mitt smil klistra seg på. For et show!

Jeg smiler enda!

Samuel - marry me?

STORFINT BESØK

Dama til venstre på bildet satte seg på bussen. Dagen var tirsdag og dagen var fin. Med strålende solskinn satte hun kursen sørover til den yngste av de tre. Denne fruen har fått meg til å legge meg tidlig, hun har laget digg frokost, kjøpt litt blomster (som piffer opp en litt stusselig vinduskarm). I det hele tatt. Det gjør godt for en mammadalt å få besøk i noen dager:)

Egenskaper

Noen er gode til å synge, hoppe over en stang (som er plassert 2 meter over havet) andre igjen er gode på å lage daimkake. Jeg tilhører nok ingen av disse kategoriene. Jeg vil heller plassere meg i noen andre båser.

Jeg er rett og slett DRITgod på å grine. Du og du. Det kan være alt ifra en nydelig tekst i den gamle Rop Det Ut-boka, en av de utallige dokumentarene på TvNorge ("Mannen uten armer", "Gutten uten kropp" und so weiter) eller hva med en god, gammeldags avskjed? Uansett -ingen slår meg. Mulig Onkel Oddvar, men han er virkelig den eneste som kan det.

Neste ting jeg er god på er å være trøtt. Etter at klokken har passert elleve (!) på kvelden, så blir øynene mindre og mindre. Til slutt er det bare en liten strek med en flik av øyeeplet som skiller huden over øyet ifra huden under. Jeg er en mester i å få denne "piplingen" som gjør at man blir rastløs i hele kroppen. Eneste medisinen som funker mot denne lidelsen, er -nettopp- søvn!

En tredje og siste ting er rødming. oOOOyEs. Jeg har kanskje blitt litt dårligere på det med tiden, men jeg har virkelig hatt min storhetstid innen denne grenen.Likevel, jeg begynner å ta opp karrieren min igjen på dette punktet. Når man ser at rødheten sprer seg nedover halsen og BAK til nakken, da er det på en måte noe som ikke stemmer. Du lurer kanskje på hva jeg kan rødme av? Alt. Rett og slett alt. Det er vel noen utvalgte rundt omkring i verden som tror jeg har vært stormende forelsket i dem, bare på grunn av en ukontrollerende evne og egenskap til å skifte hudfarge.

Tre ting som jeg er dritgod på. Ikke prøv å bli bedre enn meg. Det nytter'nte!

På nivå med...

Når jeg gikk på Sygna passa jeg to herlige barn: Mimsen og Benjamin. Disse var begge under seks år, det vil si at de var på mitt nivå. Når vi tre var sammen kunne vi le så høyt vi ville, fortelle historier uten mening og vi kunne hoppe i sølepytter når vi var på skattejakter. Fantastiske stunder jeg hadde med dem!

En gang tegna vi med kritt over hele skoleplassen på Sygna. Både epletrær, tårnet til Tobias, en trehytte i det ene treet (som hadde både epler og pærer OG moreller på seg) og en hel masse stiger (!).

Husker kanskje speseielt når vi hoppa på trampolina. Jeg har jo lungekapasistet på lik linje med en skilpadde, så det ble alltid litt roser i kinna mine. Men så gøy!

Bildet er ifra min siste dag i Balestrand. Da var mange av lekekameratene i gata samlet, og jeg hadde min siste gode stund sammen med dem.

Jeg savner å henge med folk som er på mitt nivå!;)

Tur/retur Fredrikstad

Denne helgen har vært utrolig. Først Sagavoll ifra fredag til lørdag morgen, så feiring av kjære pappa sammen med Åshild & Smasha, Tante Ingrid & Onkel Oddvar, Bjørg & Frode Steen, mamma & pappa. (Dagens tema var par, med andre ord). Kjempekoselig! Lørdagen fortsatte jeg med å dra på MUF, møtte b.la på Astrid og Sigbjørn (vi holder oss fremdeles innenfor tema par), Pez Bøe og en god del av typen "jah, hva i alle verdenes land og riker kan du hete?! Jeg veit jeg har sett deg før. Men aner ikke hvor. Jaja, får jatte med og håpe at noen roper ut navnet ditt innen tre minutter". For å fullføre kvelden helt, dro jeg på innflyttningsfesten til Kari Anne Bøe og Anja Bø. Masse stilig mennesker, og MASSE god mat. God stemning!

For å komme til saken. Jeg kan ikke la søndagen bli dårligere enn sine forfedre lørdag og fredag, så jeg måtte ha en fullpakka plan da og. Så jeg dro like godt til mine leir-leder-venninner: Ella, Anne Helene og Hege. Og de hadde litt av en jobb med å toppe hva jeg hadde opplevd før denne helgen. Men JAMMEN -det klarte de så det sang.

Snartur innom Sverige for å handle digg til kvelden ble unnagjort før vi fikk hjemmelaget (med trykk på hjemmelaget) pizza laget av Anne Helenes søte mamma! Skravla gikk jo i hundre km/t, og... og.. Det var så koooselig:)Film, prating (les: skravling) spising, fnising og alvorligprat.

Lite alvorsord til slutt: Jentene er single. Ikke at jeg forstår meg på det!